Sonja Biserko
| Sonja Biserko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. feb. 1948 (77 år)Beograd (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Socialist Republic of Serbia) | ||
| Beskjeftigelse | Menneskerettsaktivist, skribent, diplomat, politisk aktivist | ||
| Utdannet ved | University of Belgrade Faculty of Economics | ||
| Nasjonalitet | Serbia | ||
Sonja Biserko (født 1948 i Beograd) er en serbisk forkjemper for menneskerettigheter. Hun grunnla og leder den serbiske Helsingforskomiteen og regnes i 2010 som den sterkeste stemmen innenfor menneskerettigheter på Balkan. For dette ble hun 8. november 2010 tildelt Lisl and Leo Eitinger Prize av Universitetet i Oslo.
Den serbiske Helsingforskomiteen ble stiftet i september 1994 og har vært blant de aller viktigste menneskerettighetsaktørene i Serbia siden den ble dannet. Komiteen har bidratt med konkrete prosjekter og praktisk handling, og Sonja Biserko har aktivt hjulpet enkeltmennesker og søkt å endre samfunnet i Serbia.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Sonja Biserko er økonomiutdannet fra Universitetet i Beograds institutt for økonomiske fag. Hun arbeidet som diplomat for Jugoslavia i London og ved FNs delegasjon i Genève i over 20 år, til i 1991, da hun sa opp sin diplomatiske tjeneste i protest mot Slobodan Miloševićs politikk med etnisk rensing og mål om et stor-Serbia. Samme år organiserte hun et av de første møtene av opponenter til Slobodan Milošević, det skjedde i Genève, og tre år senere, i 1994, grunnla hun Den serbiske Helsingforskomiteen.
Biserko er seniorforsker ved United States Institute of Peace i Washington og gjesteforeleser ved Human Rights Center ved Universitetet i California, Berkeley. Hun er grunnlegger av The Center for Anti-War Action in the Belgrade Forum for International Relations, og medlem av International Editorial Board of International Transitional Justice Journal. I tillegg har hun publisert et utall publikasjoner og mange bøker og artikler om nasjonalisme, krigsforbrytelser, flyktningeproblematikk, kvinnerettigheter og interkulturelt samarbeid. Ved aktiv støtte til minoritetsgrupper og flyktninger i Serbia og Kosovo har hun spesielt arbeidet med å fremme dialog mellom serbere og albanere i Kosovo.
Hennes kamp har ikke vært fri for farer. Hun har fått trusler og vært utsatt for innbrudd i hjemmet. En hendelse i 2006 kunne spores tilbake til myndighetene i landet. I 2008 samlet en stor folkemengde seg foran kontorene til Den serbiske Helsingforskomiteen og ropte slagord mot henne, hun har fått brev med dødstrusler og artikler i avisene har oppgitt hennes hjemmeadresse. Likevel har hun ikke fått politibeskyttelse.
Priser
[rediger | rediger kilde]- Human Rights Award of the Lawyers Committee for Human Rights in New York 1994
- Menneskerettighetsprisen til byen Weimar i Tyskland sammen med Jestina Mukoko 2009
- Universitetet i Oslos menneskerettighetspris 2009 for sin innsats for flyktninger, , dokumentasjon av krigsforbrytelser og arbeidet for kvinners rettigheter
Referanser
[rediger | rediger kilde]