Sphaeriestes | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Sphaeriestes Stephens, 1831 | |||
Synonymi | |||
Salpingellus Reitter, 1911, Arabocerus Iablokoff-Khnzorian, 1985 | |||
Populærnavn | |||
nebbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea[2] | ||
Familie | Nebbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 14 , 4 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, ofte under barken på døde trær | ||
Utbredelse: | holarktis, Sør-Afrika | ||
Inndelt i | |||
Sphaeriestes er en slekt av nebbiller som har den fremre delen av hodet trukket ut til en kort snute. Nebbillene er skogsinsekter, de fleste av artene lever i morken ved eller under bark, der de er rovdyr som blant annet jakter på barkbiller. Mange billegrupper har blitt flyttet ut og inn av denne familien, slik den her er avgrenset omfatter den familiene Dacoderidae, Inopeplidae og Othniidae.
Små til middelsstore, avlange nebbiller, glatte og blanke, kroppen med tydelig "midje" mellom dekkvingene og brystskjoldet. Oversiden er tydelig, spredt punktert, fargen som oftest mørk, gjerne med metallglans, noen deler ofte røde. Hodet er fremst trukket ut til en kort, flat snute. Kjevene (mandiblene) er fremoverrettede og ganske kraftige. Fasettøynene er små, runde og utstående. Antennene er 11-leddete, omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen, tykkere mot spissen, men vanligvis uten en klart avgrenset kølle. De er ikke knebøyde. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis omtrent så langt som bredt og mye smalere enn dekkvingene. Det har rundede sider og er bredest i den fremre halvdelen. På oversiden er det spredt, men tydelig punktert. Dekkvingene har markerte "skuldre" og er parallellsidige eller noe rundete på sidene. De har vanligvis tydelige punktrekker. Beina er slanke og middels lange, for- og mellomføttene er fire-leddete, bakføttene fem-leddete.
Nebbillene kan finnes under steiner, blant rusk og rask på bakken, eller på blomster, men de fleste artene er knyttet til død ved. De lever i morken ved eller under barken på døde trær. Både larvene og de voksne billene er rovdyr. De lever særlig av barkbiller. De er derfor å regne som nyttedyr i skogbruket, selv om de sjelden er så tallrike at de utgjør noen stor trussel mot barkbillebestandene.
Slekten er vidt utbredt i Holarktis og forekommer også i det sørlige Afrika.