Spøkelseskreps (Caprellidae eller Pariambidae) er en familie i overfamilien Caprelloidea («spøkelsesamfipoder») som videre inngår i ordenen amfipoder (Amphipoda), en type marinekrepsdyr.[1] Gruppen består totalt av anslagsvis 150 arter. Familien har flere underfamilier og består av minst 88 slekter. Det er flere måter å fremstille fylogenien rundt denne gruppe, som kan defineres som enten overfamilie eller familie.[trenger referanse]
Artene i denne gruppen er mangelfullt utforsket. Larvene er planktoniske (frittsvevende). De er ofte små (1 til noen få millimeter), men noen av de mange artene blir opptil 5 cm lange. Kroppen deles inn i hode, en kropp (thorax) med 7 ledd, og en nesten usynlig eller i alle fall sterkt redusert bakkropp (abdomen). De har to store antenner og to små, og navnet stammer fra at artene har en langstrakt, leddet og skjelettaktig kropp. De kjennes godt på sitt pinneaktige utseende.
[2]
De har relativt korte lemmer (peripoder), og mange av artene har kraftige klør på korte for- og baklemmer. Forlemmene brukes til å spise, gripe fatt i plankton eller forsvare seg (peripoder nummer 1–2). Gjellene sitter på tredje-fjerde thorax-ledd (peripoder 3–4). Bakbena (peripoder 5–7) brukes til å holde seg fast i underlaget eller i tang.
[3]
Hunnene bærer eggene ved gjellene, dvs på 3–4 thorax-ledd bak forlemmene.
[2]
Spøkelseskreps lever utelukkende i havet, og er funnet i nær sagt alle verdenshav, men med sterkere representasjon i Stillehavet, og delvis i Atlanterhavet, enn i andre hav. De fleste arter foretrekker tidevannssonen, mens noen relativt få arter er funnet på dyp helt ned til 4 000 meter. De lever gjerne på mosdyr (bryozoa), alger, eller på tang. De holder seg fast på underlaget med bakbeina.
Artene er altetende, og lever på diatomer, detritus (bunnavfall), protozoer, ulike plankton, og larver av andre krepsdyr. Noen filtrerer mat ut av vannmassene med antennene, andre skraper detritus av underlaget eller fanger mikroorganismer med forlemmene. De fleste av artene er rovdyr som aktivt kan fange annen mat. De kan likne underlaget de sitter på og sitte og vente på byttedyr som strømmer forbi i vannmassene.
Selv er de typisk byttedyr for reker, anemoner, eller maneter.
[4]
De er ikke en viktig matkilde for fisk, men de utgjør en viss matkilde for brenningsabbor-arten Cymatogaster aggregata i dens paringssesong i Stillehavet.
[5]
Gruppens systematikk er beskrevet på ny i 2013.[6]
En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen.[7]
Treliste
Rekke: KREPSDYR (Crustacea) - 67 000 arter
KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
^Eugene N. Kozloff, kapitel «Sessile Jellyfish», i: Seashore Life of the Northern Pacific Coast, University of Washington Press 1983. ISBN 0-295-96030-2.
^Edsel A. Caine, «Caprellid amphipods: fast food for the reproductively active », i: Journal of Experimental Marine Biology and Ecology', vol 148, 1991, side 27-33. doi=10.1016/0022-0981(91)90144-L.