Stationary Traveller | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Format | LP (stereo) | |||||
Artist, band | Camel | |||||
Utgitt | April 1984 | |||||
Innspilt | Riverside Studios i London, 1983 | |||||
Sjanger | Progressiv rock | |||||
Lengde | 42:14 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Decca Records | |||||
Produsent(er) | Andrew Latimer | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
Stationary Traveller er den ellevte utgivelsen fra progrockbandet Camel og kom ut i 1984. Albumet regnes for å være et konseptalbum på grunn av temaet om Berlin fra samme tid, som omhandler hele verket.
Bak utgivelsen var Latimer og Camel i en rettslig krangel med bandets tidligere manager Geoff Jukes, som hadde saksøkt Camel for angivelige medinntekter fra bandets tidligere dager. På tross av dette forhandlet Decca Records og Camel frem en ny platekontrakt, noe som gjorde at Latimer under forberedelsene tok kontakt med den nederlandske keyboardisten Ton Scherpenzeel fra Kayak og avtalte et samarbeid for det kommende studioalbumet. Sammen med medlemmene fra den forrige utgivelsen samt trommeslageren Paul Burgess kjent fra 10cc og Jethro Tull begynte Camel innspillingene i Riverside Studios i London.
Selv om Stationary Traveller er et konseptalbum, går det i arv på en musikalsk linje med forgjengeren The Single Factor fra 1982, som bragte bandet nærmere det pop–pregede lydbildet til Alan Parsons Project. Stationary Traveller beholder det samme preget av pop, men brøt ned de ellers påtvungne grensene og gjør at Camel, med låtskriversamarbeidet mellom Andrew Latimer og Susan Hoover, skaper relativt konsise sanger med lange atmosfæriske instrumentale avsnitt, dog med et klart og bastant 1980-talls lydbilde som kan minne om Barclay James Harvest.
Albumets tekster ble skrevet av Hoover og handler om Berlinmuren og det delte Berlin samt dets politiske, emosjonelle og fysiske skiller. Dette preget er også på albumcoveret, som viser et sorthvittbilde av en kvinne fra en gate i Berlin. Albumets tittelspor, som er utgivelsens midtpunkt, kjennetegner Andrew Latimer både på panfløyte og på gitar, hvor han på sistnevnte utformet en solo som kan minne om David Gilmour fra Pink Floyd. Latimer viser seg også sterkere frem som vokalist på flere spor på Stationary Traveller enn tidligere utgivelser.
Mange av låtene fra den senere turnéen ble utgitt på konsertalbumet Pressure Points, som ble frontet som en avslutningskonsert for Camel, siden Andrew Latimer hadde bestemt seg for å flytte til USA og legge bandet på is som følge av rettstvistene. Dette gjorde at Stationary Traveller forble det siste utgivelsen fra Camel på 1980-tallet, og den siste studioutgivelsen helt til den nye oppstarten av bandet i 1991.
Listeplasseringer |
---|
![]() ![]() |
Singler |
«Long Goodbyes» (1984) «Metrognome» (1984) «Cloak And Dagger Man» (1984) «Pressure Points» (1984) «West Berlin» (1984) |