Statsministerens kontor

Statsministerens kontor
SMK
Statsministerens kontor 1958-1988, i 15. etasje mot Akersgaten. På veggen til venstre portretter av tidligere statsministre.
TypeDepartement
VirkeområdeNorge
Etablert1945[1]
Org.nummer972417777
HovedkontorOslo
Ansatte 55 (2022)
JurisdiksjonNorge
Nettstedwww.regjeringen.no (no)
www.regjeringen.no (en)
www.regjeringen.no (se)
Kart
Statsministerens kontor
59°54′22″N 10°44′36″Ø
Statsministerens kontor lå i høyblokken i Regjeringskvartalet, til høyre i bildet, fra 26. november 1958 fram til terroristangrepet i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.
Forsvarsdepartementets nybygg i Glacisgata 1 er for tiden Statsministerens kontors tilholdssted som følge av terroristangrepet i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Statsministerens kontor (SMK) er Norges statsministers sekretariat og bistår statsministeren i å lede og samordne regjeringens arbeid, blant annet når det gjelder forberedelse, gjennomføring og oppfølging av regjeringskonferansene. Kontoret er også Statsrådets sekretariat, med ansvar for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av Statsrådets møter hos Kongen. Kontoret sørger for den formelle kontakten mellom regjeringen og Stortinget, og samordner regjeringsmedlemmenes deltagelse i Stortingets debatter og spørretimer. Kontoret bistår statsministeren i dennes arbeid i Norge og internasjonalt, og har arbeidsgiverfunksjoner for samtlige regjeringspolitikere ved Statsministerens kontor og i departementene.

Statsministerens kontor har siden bombeangrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 tilhold i Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning i Oslo.

Politisk ledelse

[rediger | rediger kilde]

Statsminister:

Stabssjef:

Statssekretærer:

Politisk rådgiver:

Administrativ ledelse

[rediger | rediger kilde]

Foruten statsministeren og den politiske staben har Statsministerens kontor en fast stab på ca. 55 personer. Staben er delt i tre avdelinger og én seksjon, og ledes av regjeringsråden.

Regjeringsråd

Øvrig administrativ ledelse:

  • Ekspedisjonssjef Therese Steen, Administrativ og konstitusjonell avdeling
  • Ekspedisjonssjef Lars-Henrik Myrmel-Johansen (2016–), Innenriksavdelingen
  • Ekspedisjonssjef Tormod C. Endresen, Internasjonal avdeling
  • Kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse, Kommunikasjonsseksjonen

Historie

[rediger | rediger kilde]

Statsministerens kontor har ansvar for sentrale sekretariatsoppgaver som har vært utført uten avbrudd siden oppløsningen av det dansk-norske rike vinteren 1814. Eldst er oppgavene som statsrådssekretariat, som går tilbake til prins Christian Frederiks opprettelse av en sentralforvaltning i Christiania 2. mars 1814. Dernest kommer oppgavene som sekretariat for statsministeren, som går tilbake til opprettelsen 2. juli 1829 av en stilling som sekretær for den norske statsråden som etter rang ble betegnet som førstestatsråd. Etter et avbrudd 1906–1939, da statsministeren også var sjef for et departement og brukte dette som sekretariat for oppgavene som regjeringssjef, har statsministeren hatt eget sekretariat med etter hvert flere medarbeidere siden oktober 1939, da betegnelsen «Statsministerens kontor» begynte å komme i bruk. 6. januar 1956 ble kontoret formelt inndelt i politisk stab og embetsverk. 1. juli 1969 ble Statsrådssekretariatet, som til da hadde sortert administrativt under Justisdepartementet, nedlagt, og dets oppgaver lagt til den ledende ekspedisjonssjefen – siden 16. november 2001 regjeringsråden – ved Statsministerens kontor. To sentrale funksjoner fra tidlig på 1800-tallet var dermed samlet – Statsrådets sekretariat og statsministerens.

Regjeringsråd (1987–2001 departementsråd, 1956–1987 ekspedisjonssjef – siden 1969 også statsrådssekretær)

Statsekretærer og statsministersekretærer ved SMK

[rediger | rediger kilde]

Til 1955 statsministersekretærer.[2]

Statsministersekretærer

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «SMKs endringshistorie». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 23. desember 2011. 
  2. ^ «Statssekretærer ved Statsministerens kontor». www.nsd.uib.no. NSD - Norsk senter for forskningsdata. Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]