Stenocorus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stenocorus Geoffroy, 1762 | |||
Synonymi | |||
Toxotus Dejean, 1821, Minaderus Mulsant, 1863 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Underfamilie | Blomsterbukker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 32, 1 funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene under barken på døde trær | ||
Utbredelse: | Holarktis | ||
Inndelt i | |||
Stenocorus er en slekt av biller som tilhører gruppen blomsterbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Larvene lever under barken på døde trær.
Middelsstore til ganske store (10-30 millimeter), slanke, matt brunlige til svarte trebukker, dekkvingene gjerne mer eller mindre brunlige. Hodet og pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som har markerte, utstående "skuldre". Antennene er tynne, omtrent så lange som kroppen. Pronotum er mer eller mindre sylindrisk, tydelig lengre enn bredt, med en butt knøl midt på hver sidekant. Dekkvingene er vanligvis kraftig avsmalnden bakover, bredest ved "skuldrene", men hos noen hunner er de nesten jevnbrede. Beina er forholdsvis lange og slanke.
De fleste av artene har larver som utvikler seg under barken på nylig døde trær. Fordi utviklingstiden gjerne er forholdsvis kort kan de også gjøre seg nytte av nyfelt tømmer. De voksne billene er livlige dyr som løper raskt og gjerne flyr i solskinn om våren. De besøker av og til blomster. Når billene blir forstyrret, strekker de forkroppen skrått oppover, de kan da virke nesten aggressive, men er helt harmløse for mennesker.
Slekten er utbredt over det meste av Holarktis.