Strømsgodset

Denne artikkelen omhandler administrative enheter. For idrettslaget, se Strømsgodset Idrettsforening.

Strømsgodset kirke

Strømsgodset er i dag et strøk i Drammen som utgjør den østlige delen av bydelen Gulskogen i Drammen og er et kirkesogn i Drammen og Lier prosti i Tunsberg bispedømme. Stedsnavnet er kanskje mest kjent for Strømsgodset Idrettsforening og dets fotballag.

I årene 1838-43 var Strømsgodset et eget herred i Jarlsberg og Laurvigs Amt, inntil det ble innlemmet i Skoger herred i 1843. Det var således en av de mest kortlivede kommunale enheter i Norgeshistorien.

Historikk

Strømsgodset har fått sitt navn etter Strøm-gårdene som i årene 1543-44 ble innlemmet i Peder Hanssøn Litles, lensherre på Akershus, mange gods og eiendommer i Drammensregionen. Navnet på gårdene kommer av strømmen i elven utenfor, hvor avstanden mellom breddene er meget kort, og hvor det i uminnelige tider var et overfartsted. Godset bestod i alt 22 gårder i og omkring (det som senere ble) byen Drammen. Godset ble i 1647 solgt til Hannibal Sehested, stattholder i Norge, og gikk i 1680-årene i oppløsning da de enkelte gårdene ble solgt.^[1]

Geistlige forhold

Fra den katolske kirkeordningen sognet bygdelagene Lier, Bragernes, Strømsø, Strømsgodset og Konnerud til Lier prestegjeld, med Frogner kirke som hovedkirke.^[2] På Bragernes ble Hellig Trefoldighet kirke innviet 29. september 1628, og lagt som annekssogn under Lier prestegjeld. Hellig tre kors kirke ble oppført på Strømsø i 1667, også lagt under Lier, mens på Tangen ble Gjenløserens kirke oppført i 1696 og lagt som anneks til Skoger kirke i Sande prestegjeld.^[3] Bragernes og Strømsø prestegjeld ble utskilt fra Lier prestegjeld ved kgl. åpent brev 17. desember 1723,^[4] hvilket gjorde Strømsø, Strømsgodset og Konnerud til anneks under Bragernes. Som en følge av greve Wedel-Jarlsbergs bergverksvirksomhet på Jarlsbergverket, ble ved kgl.res. av 5. september 1737 Konnerud lagt til Skoger sogn under navnet Jarlsberg Verks sogn, inntil navnet ved kgl.res. av 5. juni 1875 ble endret til Konnerud sogn.^[2]

Ved kgl.res. av 6. mars 1843 ble Strømsgodset geistlig utskilt fra Strømsø og lagt til Skoger prestegjeld,^[4] gjeldende fra 1845. Tangen forble også til nevnte år å være anneks til Skoger. Da skjedde den siste store omordning, hvorved Bragernes ble prestegjeld alene, og Strømsø og Tangen også eget soknekall. Som erstatning for Tangen ble Strømsgodset, som ved den anledning fikk egen kirke, lagt til Skoger prestegjeld.^[2]

Herredet

Det synes å råde ulike oppfatninger om hvorvidt det kortlivede Strømsgodset herred (kommune), som eksisterte i årene 1838-43, lå under Buskerud eller Jarlsberg og Laurvigs Amt. I NOU 1992:15 om Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring^[5] oppgis om Buskerud:

[..] Strømsgodset sogn, som ble eget formannskapsdistrikt i Buskerud i 1838, ble overført til Vestfold og lagt til Skoger herred i 1843. Buskerud hadde således 15 herreder i 1838, inkl. Strømsgodset, ekskl. Strømmen. Dette gir fylket 17 kommuner i alt i 1838. Dette tallet må betraktes som ganske pålitelig.

og om Vestfold:

[..] I tillegg hadde Vestfold 19 herreder i 1838, inkl. Strømmen, men ekskl. Strømsgodset. Det gir Vestfold i alt 24 kommuner i 1838, et pålitelig tall i henhold til de benyttede kildene.

Derimot i Norges kommuner 1837-1997^[6] angis at:

Strømsgodset var et annekssogn under Bragernes prestegjeld. Det ble egen kommune siden Bragernes lå i Buskerud mens Strømsgodset tilhørte Vestfold.

Amtstilhørigheten avklares ved å gå til primærkilder, Formannskapslovene av 14. januar 1837, §1:^[7]

I ethvert Præstegjæld paa Landet skal være et Formandskab, der skal bestaae af Formænd fra ethvert af Præstegjældets Kirkesogne, [..] Hvor et Præstegjæld er deelt imellem flere Amter, skal hver Deel heraf udgjøre et Formandskabsdistrikt; [..]

og Udskrift af Jarlsberg og Laurvigs Amts-Formandskabs Forhandlings-Protocol:^[8]

Aar 1838 Mandagen den 9de Juli [..] samledes Jarlsberg og Laurvigs Amts-Formandskab [..] Ved Forsamlingen vare nærværende: Amtmanden over Jarlsberg og Laurvigs Amt, Ulrich Cappelen, [..] Følgende Ordførere for Districtsformandskaberne vare tilstede, fc: af Jarlsberg Fogderie [..] for Strømsgodsets [Formandsskabs-District] Capitain Smith, [..]

På grunnlag av både lovteksten og forhandlingsprotokollen er det således entydig at Strømsgodset herred lå under Jarlsberg og Laurvigs Amt.

Ved kgl.res. av 6. mars 1843 ble Strømsgodset geistlig utskilt fra Strømsø og lagt til Skoger prestegjeld, mens det verdslig opphørte som eget formanskapsdistrikt og ble slått sammen med Skoger herred. Ved kgl.res. av 8. april 1938 ble Strømsgodset utskilt ut som eget sognekall.^[4]

I dag

På Sundland ligger det gamle jernbaneverkstedet, hvor Inkubator Sundland AS (senter for næringsutvikling) holder til i dag. Strømsgodset har virksomheter innen trevare, grafisk, handel og service, miljø og mekanisk industri.

Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch. Strømsgodset kirkes nye orgel i tidlig 1800-tallet romantisk stil ble innviet 28. august 2005.

Dikteren Per Sivle ligger gravlagt på Strømsgodset kirkegård, hvor det også er et minnesmerke over falne under 2. verdenskrig.

Referanser

1. Borgen, Per Otto (1998). Drammen byleksikon. P.O. Borgen. s. 158-9. ISBN 8291649057. 
2. ^ Skogerboken. no: [s.n.] 1931. s. 80. 
3. Alsvik, Henning (1942). Strømsø kirke i 275 år. [Strømsø menighetsråd]. s. 12,18. 
4. ^ Prestegjeld og sogn i Buskerud
5. Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 78,365. ISBN 8258302612. 
6. Korslund, Frode (1997). Norges kommuner 1837-1997. F. Korslund. s. 11. 
7. Om Formandskaberne paa Landet og i Kjøbstæderne. Forlagt af Guldberg & Dzwonkowski. Trykt i Forlæggernes Officin af L. Risum. 1841. s. 3. 
8. «Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1838.07.24». Norge;Vestfold og Telemark;;Larvik;;;;. 24. juli 1838. s. 1.