Sulpiz Boisserée | |||
---|---|---|---|
Født | Johann Sulpiz Melchior Dominikus Boisserée 2. aug. 1783[1][2][3][4] Köln | ||
Død | 2. mai 1854[1][5][3][4] (70 år) Bonn[6] | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, arkitekturhistoriker, samler, mesén, funksjonær | ||
Ektefelle | Mathilde Boisserée | ||
Far | Nicolas Boisserée[7] | ||
Søsken | Melchior Boisserée[8] Johann Lorenz Apolinaris Boisserée | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[9][10][11] | ||
Gravlagt | Bonn gamle gravlund | ||
Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Johann Sulpiz Melchior Dominikus Boisserée (født 2. august 1783 i Köln, død 2. mai 1854 i Bonn) var en tysk arkitekt som spilte en stor rolle under restaureringen av domen i Köln.
Sulpiz Boisserée var sønn av den velstående forretningsmannen Nicolas Boisserée og hans hustru Maria Magdalena, en datter av forretningsmannen Anton Brentano fra Köln. Forfedrene til familien immigrerte fra Huy i det som senere ble Belgia på 1700-tallet. Han vokste opp under katolsk omsorg fra sin bestemor etter at moren hadde dødd i 1790 og faren i 1792.
Sulpiz Boisserée og broren Melchior (født 23. april 1786 i Köln, død 14. mai 1851 i Bonn) fremmet sterkt studiet av tysk middelalderkunst og gjorde seg kjent først og fremst gjennom Den Boisseréeske malerisamling oppkalt etter dem. Denne samlingen, som er av største betydning for historien til det eldre tyske maleri, inneholder mer enn 200 malerier fra 1200- og 1300-tallet, som ble samlet av de to brødrene og deres venn J.B. Bertram mens han reiste i Rhinen-regionene, Nederland, Sachsen, Böhmen og så videre. Samlingen ble kjøpt i 1827 av Ludwig I av Bayern og innlemmet i 1836 med Pinakotheket i München, med unntak av 40 malerier, som ble plassert i Moritz-kapellet i Nürnberg.
Boisserée hadde innehadde stilling som bayersk generalkonservator i nesten to år før han la ut på en reise i 1836. Han besøkte Italia og Sør-Frankrike til 1838. Han hadde drømt om å fullføre Kölnerdomen siden 1808.
I 1816 fant Sulpiz Boisserée i Paris halvparten av en middelaldersk tegning for Kölnerdomen og gjennom hans praktfulle målinger basert på hans egne målinger av domen (1822-31; ny utgave med kobberstikk i et litt redusert format, 1842) vakte han det tyske folks interesse for ferdigstillelsen av denne kirkebygningen.
Melchior Boisserée viet seg til maleriets historie og samarbeidet med Ainmüller om gjenoppliving av middelaldersk glassmaleri. I 1845 flyttet brødrene fra München til Bonn.
I tillegg til den ovennevnte samlingen publiserte de sammen med litografen Strixner et litografiert verk, «Samling av gamle, nedre og nedre tyske malerier av brødrene Boisserée og Bertram» (40 utgaver, 1821-40).
Han var en av de mest engasjerte aktivistene når det gjaldt å grunnlegge en Dombau-Verein i Köln fra 1840 for å fullføre det store arbeidet med domkirken.
I 1845 ble Boisserée utnevnt til Geheimer Hofrat av den prøyssiske kongen Friedrich Wilhelm IV. Samme år ble han valgt til utenlandsk medlem av det bayerske vitenskapsakademiet.
Sulpiz Boisserée skulle ikke leve og oppleve sin store drøm, ferdigstillelsen av Kölnerdomen, for han døde 2. mai 1854 i Bonn.
Han og broren ble begravet på den gamle kirkegården i Bonn, der graven med et relieff av Kristus av Christian Daniel Rauch er bevart.