Svart stubbebukk | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Asemum striatum (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
svart stubbebukk[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Økologi | |||
Habitat: | Skog. Larver i død ved av bartrær. | ||
Utbredelse: | Holarktis over hele Norge |
Svart stubbebukk (Asemum striatum) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt over hele Norge.[1]
En middelsstor (10–22 mm), avlang og litt flat, brunsvart trebukk med korte antenner. Antennene er bare ca. 1/3 så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, fasettøynene temmelig små og nyreformede. Pronotum er mye bredere enn langt og nærmest ovalt, noe smalere i den fremre delen. Dekkvingene er parallellsidige med markerte, rettvinklede skuldre, hver vinge med to lengderibber. Overflaten er læraktig. Beina er korte og mørke.
Larvene utvikler seg helst i furuer som har vært døde noen år, den skiller seg slik fra slektningen brun stubbebukk som foretrekker ganske nylig døde trær. Hunnene legger også gjerne egg i stubber som står igjen etter hogst, slik er ikke arten så utsatt som mange andre trebukker for moderne skogbruk. Brannskadede trær er også ofte brukt av denne arten. Larvene lever nær bakkenivå og kan også gnage seg ned og ut i røttene. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene er aktive i mai-juli. De er nattaktive, om dagen kan man finne dem under løs bark.
Arten er utbredt over praktisk talt hele den palearktiske sone, også i Nord-Amerika. I Norge finnes den over alt der det vokser bartrær, og er en av våre vanligste trebukker.