Tøyen | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Bydel | Bydel Gamle Oslo, bydel Grünerløkka | ||
Kommune | Oslo | ||
Grenser til | Sofienberg, Ola Narr, Lille Tøyen, Kampen og Grønland | ||
Innbyggere | 8 264 ved 3317 i bydel G.O. og 4947 i Bydel Gr. | ||
Navnebakgrunn | Tøyen hovedgård | ||
Beliggenhet | |||
Tøyen 59°55′00″N 10°47′00″Ø | |||
Tøyen er et strøk i indre by i Oslo, som ligger delvis i bydel Gamle Oslo og delvis i bydel Grünerløkka.
Strøket ligger nord for Urtegata og Åkebergveien, øst for Lakkegata og Sars' gate, sør for Telavåggata (inkludert), og vest for Gjøvikbanen – deretter Økernveien – deretter Kjølberggata.
Dermed grenser Tøyen til Grønland i sør, Sofienberg i vest, Ola Narr i nord, Lille Tøyen og Kampen i øst, mens nabolaget Enerhaugen og parken Tøyenparken ligger i strøket.
Navnet Tøyen kommer av norrønt Tǫðin eller Taðvín, sammensatt av tað (= gjødsel) og vín (= eng, mark).[1] Gårdsnavn med endelsen -vín stammer ofte fra de første århundrene e.Kr.[2] Tøyen hovedgård kan som en av Oslo-områdets mange vin-gårder, trolig dateres like langt tilbake. På 1600-tallet var gården eid av Norges kansler Jens Bjelke. Den nåværende hovedbygningens eldste deler er fra før 1700. I 1811 ble gården skjenket av kongen til det nyopprettede Kgl. Frederiks Universitet. En del av eiendommen ble senere utlagt til botanisk hage og naturhistoriske muséer, og det ble bygget boliger for universitetets professorer («professorløkkene»). Med slike løkker kunne professorene dyrke grønnsaker og holde kyr. Løkker med kyr var vanlig i Christiania på den tiden fordi omsetningen av fersk melk var dårlig organisert.[3] Kongen ville forpakte bort jorda og regjeringen ville selge for å skaffe inntekter til universitetet. Det var ti løkker på Tøyen, hver på omkring 40 dekar. Etter 1835 bygget tre professorer bolig på sin løkke, Christen Heibergs sommervilla står fortsatt.[4] I begynnelsen av 1820-årene ble det også vurdert å bygge Det kongelige slott på Tøyen.
Bygningsmassen er for det meste dominert av eldre bygårder (murbyen), bygget etter at Universitetet utparsellerte sin eiendom Tøyen hovedgård fra 1870-årene, og nyere blokker. Tøyenbekken, mellom Botanisk hage og Grønland, har gammel forstadsbebyggelse i tre. Munchmuseet lå mellom Tøyenparken i øst og Botanisk hage i vest før det flyttet til Bjørvika i 2021. I Tøyenparken, mellom Tøyen, Ola Narr og Lille Tøyen ligger Tøyenbadet. Offentlig Tannlegevakt lå på Tøyen fram til 2006 før den ble flyttet til Oslo Sentrum.[5]
Tøyen er blant de tettest befolkede områdene i Oslo. Det er en multikulturell bydel med mennesker fra Asia, Afrika, Amerika og Øst-Europa. I sentrum av Tøyen ligger Tøyen Torg, tidligere kjent som Tøyensenteret. Tøyen Torg er stadig under endring og antallet restauranter, utesteder, kafeer og butikker øker raskt. Det gamle postkontoret er omgjort til et utested ved samme navn og er til nå Tøyen Torgs største utested med egen scene.
28. mai 2013 ble det besluttet at Munchmuseet skulle flyttes til Bjørvika. Som kompensasjon til bydelen skulle det satses stort på Tøyen i en femårs periode. Partiene Høyre, Venstre, KrF og SV inngikk «Avtale om Munchmuseet og utvikling av Tøyen» som forplikter partiene til å gjennomføre en rekke tiltak for å forbedre bo- og oppvekst-forholdene på Tøyen. De viktigste beslutningene ved Tøyenløftet ble:
I 2011 ble det startet en åpen kampanje, Tøyenkampanjen, blant beboerne på Tøyen som en reaksjon på at nabolaget i flere år hadde vært inne i en negativ spiral. Tøyenkampanjen har siden den gang bl.a. arrangert Tøyenfester, bakgårdsmarkeder og organisert veggmalerier sammen med foreningen Urban Samtidskunst. Urban Samtidskunst ønsker at Tøyen skal bli Nordens største utendørsgalleri og flere internasjonale kunstnere har dekorert gavlvegger på Tøyen og omliggende bydeler.
Grønland og Nedre Tøyen beboerforening (Grønland beboerforening)
Grønland og Nedre Tøyen beboerforening har eksistert siden 1997 og er en velforening som arbeider med viktige saker knyttet til bomiljø og oppvekstmiljø barn og unge.