Technothrilleren er en litterær hybridsjanger, som deler motiv og struktur med spionromanen, thrilleren, krigsromanen og science fiction.
Verker i denne sjangeren inneholder i forhold til andre litterære sjangere en uvanlig stor mengde tekniske detaljer, for eksempel navn på våpen, størrelse kaliber, hardware-detaljer og elektroniske ord og uttrykk. Bare den mest teknisk orienterte science fiction nærmer seg technothrillerens detaljeringsnivå. Selv om technotrillere er filmatisert og kopiert i andre medier, er dette først og fremst en litterær sjanger rett og slett på grunn av at mengden av faktaopplysninger som kjennetegner den knapt kan formidles i andre media enn trykt skrift.
Bøker innen sjangeren inneholder gjerne en stor mengde detaljer om den indre mekanikken, virkemåten og organiseringen av så vel «harde» objekter som for eksempel våpen og våpensystemer, som menneskelige tiltak som spionasje, kampkunst, politikk, historie, forskning og annet.
Technothrillere hevdes ofte å være underholdningslitteratur skrevet eksklusivt for menn, uten at dette kan sies bevist. Forfattere som for eksempel Dan Brown og Jan Guillou, hvis thrillere kan sies å tilhøre sjangeren, har også et stort kvinnelig publikum.
Ettersom teknologi blir stadig viktigere i det globale samfunnet, og dermed også i moderne thrillere, er sjangeren til en viss grad blitt mer diffus.
Michael Crichton hevdes ofte å være sjangerens «far».[1][2] Hans tidlige roman The Andromeda Strain fra 1969 (norsk utgave Døden fra rommet, 1971), om et dødelig virus fra verdensrommet som bringes tilbake til jorden med en amerikansk romsonde, blandet trekk fra teknisk orientert science fiction, detektivfortellingen og thrilleren.
Som opphavsmenn til den militære technothrilleren regnes gjerne Craig Thomas med sin roman Firefox (1977) (norsk utgave Firefox, 1985) og Tom Clancy med The Hunt for Red October 1984 (Jakten på Rød oktober 1986).