Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Tim White-Sobieski | |||
---|---|---|---|
Født | mars 1961 Warszawa, Polen | ||
Beskjeftigelse | Installasjonskunstner, filmregissør, kameramann, komponist, fotograf, TV-produsent, videokunstner | ||
Utdannet ved | New York University | ||
Nasjonalitet | Amerikansk | ||
Felt | Videokunst, installasjonskunst, fotografi, lyskunst, maling | ||
Utdannelse | New York University, Parsons School of Design | ||
Kjente verk | "Confession" 1999-2002, "Terminal", 2001-2003, "Before They Were Beatles" 2004, "Alpha" 2005, "Deconstructed Reality" 2006-2007, "Awakening" 2008, "Light Circles" 2009, "The Sound and the Fury" 2010, "Cold Forest" 2010 | ||
Inspirert av | Federico Fellini, Andrei Tarkovsky, Pier Paolo Pasolini, J.S. Bach, Brian Eno, Max Frisch, Jean-Paul Sartre, William Faulkner, Samuel Beckett | ||
Tim White-Sobieski (født 1961[1]) er en video- og multimedia installasjonskunstner og regissør med base i New York og Berlin. Han er utdannet arkitekt, men viet seg til visuell kunst og filmskaping, han utforsket felt innenfor maling, skulpturering, foto, film, og lysinstallasjoner gjennom sin karriere. Han begynte å stille ut i New York på begynnelsen av 1990-tallet med sine Blue Paintings[2], som ville påvirke og legge det estetiske grunnlaget for hans fremtidige arbeid, og kan sees i foto- og videoarbeid som Presence, Runner, og Queen Mary. Han la vekt på rollen til det ubevisste i maleriene noe som har likheter med visuell abstrakte og litterær eksistensialisme[3].
Tim White-Sobieski ble født i Warszawa, Polen i 1961[4] og emigrerte til USA på begynnelsen av 1990-tallet. Han gikk på New York University og Parsons School of Design før han tok fatt på en karriere som kunstner.
Mye av hans arbeid kommer fra den menneskelige erfaringen og vårt forhold til selvet og universet. En stor del av arbeidet hans bygger også på litterære verk som har inspirert kunstneren, og han har ofte omtalt ikoner fra amerikansk litteratur i sine installasjoner[5]. Med forfattere som Walt Whitman, John Steinbeck, John Updike, Kurt Vonnegut, J.D. Salinger, William Faulkner, og Robert Penn Warren har alle permanent tilstedeværelse i Tim White-Sobieskis arbeid, der de belyser noen av de innerste mysteriene om menneskets natur og avslører skjønnheten og kompleksiteten i sinnet[6].
Musikalsk komponerer White-Sobieski det meste av musikken til filmene og videoene sine selv[7], men han henter også inspirasjon fra sine samtids komponister slik som Brian Eno, David Byrne, Robert Fripp, Pierre Schaeffer, Pierre Boulez, og Steve Reich, samt klassiske mestre slik som Purcell, Giovanni Battista Pergolesi, og Bach.
I 2005, ble White-Sobieski invitert til å lage et kunstverk til den nye Louis Vuitton- butikken på Champs-Élysées i Paris sammen med artistene James Turrell og Olafur Eliasson [8][9]. Prosjektet besto av en 24-meter programmer fiberoptisk videovegg, den eneste av sitt slag og størrelse på denne tiden. I 2006 inviterte Louis Vuitton Selskapet Tim White-Sobieski tilbake for å delta i utstilling med tittelen "'Icons'" (Icones), en tolkning av de ikoniske logo-baggene[10]. Andre artister inkluderer Marc Jacobs, Zaha Hadid, Ugo Rondinone, Sylvie Fleury, Shigeru Ban, Robert Wilson og Andrée Putman.
I 2008 skapte og utviklet White-Sobieski en videoinstallasjon for en videovegg med 144 synkroniserte vertikale LCD-skjermer for Gimpo (Kimpo) Airport i Seoul, Korea, for tiden den største videoveggen i verden. Prosjektet ble kalt Vann og Jord, for å formidle de universelle temaene i elementene som gir oss følelsen av å fly.
Kunstnerens beholdning av kunstverk teller for tiden mer enn 60 prosjekter, der fler kanals synkroniserte videoinstallasjoner og frittstående enkelt teater presentasjoner dominerer listen. Andre viktige medier i prosjektene inkluderer lysinstallasjoner (15 prosjekter), fotografier (8 serier), skulpturer og lysskulpturinstallasjoner (4 prosjekter); malerier og litografi (4 prosjekt). Hans installasjoner tilhører samlingene CGAC Santiago de Compostela, Denver Art Museum, Domus Artium 2002, Salamanca, Elgiz Museum of Contemporary Art, Istanbul, Museo de Bellas Artes, Santander, Museo Reina Sofia, Madrid, Stiftung kunst:raum Sylt Quelle, Nomas Foundation, Roma, Kunstverein Wiesbaden for å nevne noen.
I 1993 startet White-Sobieski å arbeide med “Moving Paintings” og “Moving Drawings” prosjektene som er en serie eksperimenter i bilde-animasjon som er basert på Lingo skriptspråket som ble brukt i Macromedia programmer. I denne perioden studerte kunstneren komposisjon og ble spesielt interessert i den musikalske arkitekturen i stillhet av John Cage.White-Sobieski skrev skripte for å programmere uendelige måter å kontrollere atferden til former[11], farger og bildeparametere i et videobilde (og i et digitalt bilde som ikke er video); det meste av arbeidet ble sluttført og utstilt i flere lokaler, men mye av det er pågående. Påvirkningen av moderne eksperimentell musikk har fortsatt å ha en stor effekt på White-Sobieskis arbeid, og komponister som Pierre Schaeffer, Pierre Boulez, Steve Reich, Brian Eno, David Byrne, og Robert Fripp har alle dukket opp i hans seneste prosjekter.
Et av de mest vellykkede eksperimentene i å kombinere "Moving Paintings" animasjons prinsippene med samtids videoredigering/rendering teknikk var prosjektet "I Repeat Myself When Under Stress," 1999,[12] ustilt i New York, Chicago og Torino. Disse prosjektene ble kritikerrost på Prague Biennale (2003), Lyon Biennale (2003) og Bucharest Biennale (2004).
Emnet genetisk minne og temaet for krigen ble også utviklet i "Confession" (2000–2002), “Before They Were Beatles” (2004) og “Sweet Dreams” (2002). Fra "Confession," startet han en rekke videoer med en visuell meditasjon for hukommelsen og påstander om at "minnet" kanskje er genetisk overført fra generasjon til generasjon.[13]" Mens "Confession" hadde en fler kanals narrativ sekvens med et tvilling nomade-tall (som en splittet personlighet), de senere videoene til kunstneren undersøker også immigrant karakterer i “Closer to Fall,” “Awakening,” “Route 17N,” og “The Sound and the Fury.”
I 2007 fullførte Tim White en serie med store bilder og en video med tittelen “Awakening” og i 2008, som en utvidelse av samme tema, “Route 17 North.” Seriens nære-repetisjons rytme konstruerer en fortellings logikk mens artisten avslører bildet av en amerikansk ungdom i starten av det 21. århundre, i en verden av post-moderne simulakre. Både videoene og fotoseriene viser naturen og hvordan kunstneren har blitt påvirket gjennom litteratur og narrativ filmskaping.
I 2009 fullførte White-Sobieski sin korte (20 min) fler kanals film “The Sound and the Fury” etter en første delen av William Faulkners roman. Den første versjonen av filmen ble vist i Barcelona som “Seventh Heaven” (basert på teksting av det litterære verket, “April Seventh, 1928”)[14].
"Terminal Cycle" består av en serie med videoer "Terminal by Day (I)," "Terminal at Night (II)," "Terminal Dream (III)," "On the Wing (IV)," og "Terminal Heart (V)"). "Terminal (I)" oppsto umiddelbart etter hendelsene 11. september i New York City, der artisten hadde plass på første rad og bare så vidt unnslapp eksplosjonen. Den tragiske hendelsen hadde en fundamental innvirkning på hans kreativitet og kunstneriske visjon. De neste årene ble påvirket av post-traumatiske følelsen av livet i downtown Manhattan.
Sammen med hans signatur håndtegnede komposisjoner i blått og rødt, markerte disse videoene hans involvering med ambient musikk av forskjellige komponister slik som Brian Eno, “frippertronics” av Robert Fripp og ”experiments” av John Cage. Mellom 2004 og 2006, skapte Tim White-Sobieski flere abstrakte-figurative video komposisjoner: “New York City Suite,” “Vertigo,” og “Desire” som noen av de. Kunstneren fortsatte å arbeide i retning av musikk med visuell syntese, utviklingen av nye metoder og algoritmer for å generere farger, rytme og animasjoner basert på lyd parametere, videreutvikling av ideer som ble utforsket i "Moving Paintings" prosjektet.
Mellom 2005 og 2014, skapte White-Sobieski en serie med filmer og bilder av dekonstruert bylandskap og eliminerte forskjellene mellom design, maleri, foto og arkitektur ("Deconstructed Reality," "Deconstructed Cities," ("London," 2007), ("Katrina," 2008), og New York City Suite). Det første by relaterte foto-videoprosjektet, New York City Suite, ble vist på gallerier og museer i 2006. Der utforsket kunstneren ikke bare strukturen av New Yorks landskap, men også ansiktet til byen, i betong, stål og glass.Han har også tilbudt et psykologisk portrett av innbyggerne han så i New Yorks gater, verken venner eller viktige personligheter. Basert på bilder av mange storbyer i verden fulgte, Deconstructed Reality.
"Vertigo"(2005) og "New York City Suite" ble laget basert på lignende prinsipper av komposisjon slik som i tidligere "bevegelige tegninger" prosjekt, hvor den endelige gjengitte video sammensetningen ble satt sammen digitalt av hundrevis av videoklipp og digitale bilder fra kunstnerens databank[15] og utgitt på DVD (SD 16:9, PAL/NTSC). Prosjektet ble senere vist på Contemporary Art Museum Malaga og ARTIUM Centro-Museo Vasco de Arte Contemporáneo.
"Nebulas And My Other Galaxies" inkluderer “Lighthouse”, “Cold Forest”, “Garden of Stones[16]”; “Nebulae” og “Light Circles” ble vist i Tyskland[17], England og Skandinavia[18]. Disse installasjonene er sammensatt av LED-baserte, data kodete uendelige lys animasjoner. I tillegg, er fiberoptiske lys prosjekter “Lighthouse” og “Cold Forest” innlemmet i rustfrie stål komposisjoner[19]. Prosjektene “Light Circles” (2008) og “Garden of Stones” (2009) var basert på sømløs multikanal HD Video-teknologi (© Tim White-Sobieski). Begge installasjonene innlemmet 16-kanals videoprojeksjoner, høyoppløselig synkroniserte videokilder, aluminium og rustfrie stål skulpturer, LED-fiberoptiske lys objekter og lys program synkronisert med video.
Tim White-Sobieski har nettopp fullført sin produksjon av "Waiting For Godot – Waiting For God" (2014), en full lengde film og fotoprosjekt som en hyllest til Samuel Beckett. Prosjektet ble gjengitt som en 4-kanals synkronisert i en videoinstallasjon for en museumsutstilling med lydspor av kunstneren og musikk av Henry Purcell og Giovanni Battista Pergolesi. One Hundred Years of Solitude (Cien años de Soledad) etter romanen til Gabriel García Márquez er i produksjon, og er ment å bli presentert som en serie på 12 kortfilmer. Prosjektet er planlagt å utgis for teater og museum i 2016[20][21].
Tim White-Sobieski har hatt store solo utstillinger i Vejle Kunstmuseum[22], Vejle, Danmark; CAC Centro de Arte Contemporáneo Malága, Spania; Museo Centro de Arte de Salamanca, Domus Artium Spania. I tillegg har han har utstillinger på Akademie der Künste, Berlin, Tyskland; Palais de Tokyo, (Museum for samtidskunst) Paris, Frankrike; Haus der Kulturen der Welt, Berlin, Tyskland; Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, Madrid, Spania; Stenersen Museum, Oslo, Norge; Prague National Gallery, Praha, Tsjekkia; National Museum of Contemporary Art (MNAC), București, Romania; og mange flere.
Tim White-Sobieskis arbeid tilhører the collections of Aena Foundation - FUNDACIÓN AENA, Madrid, Spania[23]; CITI Bank Collection, New York, New York; Collection of Akademie der Künste, Berlin, Tyskland; Collezione Foundation LA GAIA, Busca, Italia; Denver Museum of Contemporary Art, CO; Fundación Rac (Rosón Arte Contemporáneo) Pontevedra, Spania ING Art Collection (Brussels-Amsterdam-London-New York); L’Oreal Collection, Paris, Frankrike; Louis Vuitton Foundation, Paris, Frankrike; Museo de Bellas Artes de Santander, SANTANDER, Spania; Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía (MNCARS), Madrid, Spania; Museum of Contemporary Art CGAC, Santiago de Compostela, Spania; Museum of Contemporary Art Elgiz, Istanbul, Tyrkia Museum of Contemporary Art GAM, Torino, Italia; Museum of Contemporary Photography, Chicago, IL, USA; New York Public Library, Print Collection, New York, New York; The Miriam and Ira D.Wallach Division of Art, Prints and Photographs, New York, New York; og the UBS collection of Contemporary Art, Basel, Sveits.
Bibliografi: