Tommy Tee

Tommy Tee
Tommy Tee under Quartfestivalen i 2016
Foto: Tore Sætre
FødtTommy Flåten
18. des. 1971Rediger på Wikidata (52 år)
Grefsen (Oslo)[1]
BeskjeftigelsePlateprodusent, komponist, audioingeniør, rapper, radioprogramleder, DJ Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avT.P. Allstars
UtmerkelserSpellemannprisen i urban (2009) (for verk: Studio-Time)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2015)
Musikalsk karriere
PseudonymFather Blanco, The Crazy Minister, Tommy Tee
SjangerHiphop
InstrumentSampler, synthesizer, Trommemaskin, vokal
Aktive år1986–
PlateselskapTee Productions
IMDbIMDb
Signatur
Tommy Tees signatur
Tommy Tee på Commons

Tommy Flåten (født 1971), kjent under artistnavnene Tommy Tee og Father Blanco, er en norsk hiphop-DJ, graffitimaler og produsent.

Tommy Tee startet som graffitiartist og b-boy (breakdance). Han ble senere interessert i DJ-ing og begynte deretter å lage mixtapes. Han har vært radio- og klubb-DJ siden 1986.[2]

I 1989 startet Tee Norges første og på det tidspunktet eneste hiphop-magasin, Fat Cap,[2] som senere har blitt et av verdens ledende graffitimagasin med internasjonal distribusjon. Han begynte med musikkproduksjon på slutten av 1980-tallet. Han har senere jobbet som promotør for konserter med Ice Cube, Run DMC, The Fugees, De La Soul, A Tribe Called Quest, 50 Cent og Saigon.

Han startet i 1995 plateselskapet Tee Productions som har gitt ut artistene blant annet Diaz, Warlocks, Opaque, Son of Light og Don Martin.[3] Tee kom ut med sitt første album, Bonds Beats and Beliefs, i 1998. I 2004 kom 2 legender utan penger, et album han lagde sammen med Ken Ring. I 2013 hadde Tommy Tee en hit med Oslo-hyllesten «Nilsen» sammen med Don Martin, noe som førte til at Tee selv også begynte å skrive egne tekster på norsk.

Tommy Tee er også kjent for sitt arbeid med Diaz. De har sammen høstet gode kritikker for sin USA-lansering i 2000. Diaz' album 2050 høstet lovord i det amerikanske musikkmagasinet Billboard. Tommy Tee har sitt eget radioshow på NRK P3, NRS eller National Rap Show som er kanalens lengstlevende program og det eneste som har vært på lufta siden åpningen i 1993.[4]

Han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2015.[5] Han mottok Gammleng-prisen i klassen rap i 2004, TONOs formidlerpris i 2014 og Spellemannprisen 2009 i klassen hiphop for albumet Studio-Time.[6][7][8] Han har vært nominert til Rockheim Hall of Fame tre ganger (2017, 2019 og 2021),[9] og har vært nominert til Alarmprisen 2001 for Scandalnavia, Spellemannprisen 2005 og Alarmprisen 2006 for Tommy Tycker om mej og til Spellemannprisen 2007 for No Studio No Time – The Wait, alle i klassen for hiphop/rap.[10][11][12][13]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
T.P. Allstars i 2016
Foto: Tore Sætre

Album

[rediger | rediger kilde]

Mixtapes

[rediger | rediger kilde]

EP

[rediger | rediger kilde]

Singler

[rediger | rediger kilde]
  • Takin Ova (feat. N-Light-N, Diaz, Warlocks, Opqaue & Father Blanco) (1998)
  • Takin Ova US (feat. Shabam Sahdeeq, Mr. Eon, A.L., Joe Sexxx) (1998)
  • It's All True (1998)
  • Crossing Borders (feat. Diaz & Petter) (1999)
  • International Connects (feat. Mike Zoot & El Da Sensei) (1999)
  • Day by Day (feat. Talib Kweli and Punchline & Wordsworth) (1999)
  • Blood Rush (feat. F.T. & P-Dap) (1999)
  • World Renown (feat. Pete Rock, Mike Zoot, Large Pro & AG) (2000)
  • What's Your Name (feat. Nice N Smooth) (2002)
  • BB Berättelsen (2004) med Ken Ring
  • Måste Seja Hei (2004) med Ken Ring
  • Gimme Dat (feat. Stat Quo, Rah Digga & Young Zee) (2006)
  • Feelin' It with JoJo Pellegrino & Noora Noor (2007)

Produksjoner

[rediger | rediger kilde]
  • The Crazy Minister av Tommy Tee/Snikk Snakk (1990)
  • Standards av Helén Eriksen (1996) [hele albumet]
  • Top Notch av Warlocks (1998) [3 sanger]
  • Deep Green av N-Light-N (1997) [hele albumet]
  • Lovevirgin av Helén Eriksen (1998) [hele albumet]
  • Mic Knights av Warlocks (1998) [3 sanger]
  • Bananrepubliken av Petter (1998) [2 sanger]
  • Mitt Hem Blir Ditt Heim av Ken Ring (1999) [2 sanger]
  • 2050 av Diaz (2000) [hele albumet]
  • Trilogy av Souls of Mischief (2000) [2 sanger]
  • Gourmet Garbage av Opaque (2001) [hele albumet]
  • Afterlife av Warlocks (2001) [2 sanger]
  • EP av Son of Light (2002) [hele albumet]
  • Velkommen Hjem Andres av Diaz (2002) [hele albumet]
  • Soundscience remix av Souls of Mischief ft. Del (2003) [singel]
  • The Great Escape av Paperboys (2003) [3 sanger]
  • It's All a Mad Con av MadCon (2004) [1 sang]
  • Klikk av SkillsMissseBaren (2004) [1 sang]
  • Planet Ph3 av Phenomena 3 (2004) [3 sanger]
  • Fred, Frihet & Alt Gratis av Gatas Parlament (2004) [4 sanger]
  • Difficult to Understand av The Loudmouf Choir (2004) [2 sanger]
  • Neverending Story av Warlocks (2005) [1 sang]
  • Marxmen av MOP (2005) [1 sang]
  • Appointment with the Underground av Zombi Squad (2006) [3 sanger]
  • Jessheimfanden av Diaz (2006) [2 sanger]
  • Ghetto Warfare av MOP (2006) [1 sang]
  • Get Dirty Radio av AG (DITC) (2006) [2 sanger]
  • Disgusting av Bestruck (2006) [3 sanger]
  • Kohi De Browny av Kohinoor (2006) [5 sanger og produksjonsleder]
  • Jesus Price Superstar av Sean Price (2007) [1 sang]
  • Antligen Hemma av Ken Ring (2007) [4 sanger + 3 singler]
  • The Album av Smif N Wessun (2007) [5 sanger]
  • Kidsa har Alltid Rett av Gatas Parlament (2008) [5 sanger]
  • Im The One av Mira Craig (2009) [singel]
  • Ghetto Fairytale av Mira Craig (2009) [4 låter]
  • Lift It Up av Son of Light (2010) [single]
  • Den Siste Revejakta av Joddski (2010) [albumlåt]
  • Sannhets Seruma av Joddski m/Ida Maria (2010) [albumlåt]
  • Sminke av Karpe Diem ft. Masta Ace (2010) [albumlåt]
  • Kem Skøt Siv Jensen av Lars Vaular (2010) [albumlåt]
  • Helt om Natten Helt om Dagen av Lars Vaular (2010) [albumlåt]
  • Utenfor Oslo Utenfor Overalt av Lars Vaular (2010) [albumlåt]
  • Drabantmusikk EP av Jesse Jones (2010) [hele EP-en]
  • 12 Blokker & 1 Vei Inn av Jesse Jones (2011) [hele albumet]
  • En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt av Don Martin (2013) [hele albumet]
  • Mann For Min Hatt av Don Martin (2014) [hele albumet]
  • Løverhjerter Blant Slangene i en Tigerstad del 1 og 2 av Don Martin (2016) [hele albumet]
  • NRS av Joddski (2016) [hele albumet]
  • Watch The Boy Grow av Oscar Blesson (2016) [hele EP-en]
  • Proletar Adel av Mae (2018) [hele albumet]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Det store Tee-selskapet». dagsavisen.no. 6. mai 2016. Besøkt 24. desember 2023. 
  3. ^ «Tommy Tee slipper oppfølger til legendarisk album». 2016-02-09. Besøkt 24. desember 2023. 
  4. ^ P3 20 år 1993 - 2013: http://p3.no/20/aar-1993/#post-1623
  5. ^ «Årets Spellemann - nok en gang en mannepris». aftenposten.no. 30. januar 2016. Besøkt 24. desember 2023. 
  6. ^ «Kulturministeren delte ut pris til Ole Ivars». nrk.no. 8. november 2004. Besøkt 24. desember 2023. 
  7. ^ «Formidler // Tommy Tee». tono.no. Besøkt 24. desember 2023. 
  8. ^ «Disse vant Spellemann». musikknyheter.no. 7. mars 2010. Besøkt 24. desember 2023. 
  9. ^ «Fra Mayhem til Monroes og Dollie på nominasjonslisten til Rockheims æreshall i 10-årsjubileumsåret». samtiden.no. 15. januar 2021. Arkivert fra originalen 24. desember 2023. Besøkt 24. desember 2023. 
  10. ^ «Alarm Awards nominasjonene». puls.no. 5. februar 2001. Besøkt 24. desember 2023. 
  11. ^ «Årets Spellemann-nominerte». vg.no. 3. januar 2006. Besøkt 24. desember 2023. 
  12. ^ «De nominerte til alarmprisen 2006». nrk.no. 22. januar 2006. Besøkt 24. desember 2023. 
  13. ^ «Nominert til Spellemann 2008». vg.no. 3. januar 2008. Besøkt 24. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]