Tore Segelcke | |||
---|---|---|---|
Født | 23. apr. 1901[1][2][3] Fredrikstad | ||
Død | 22. sep. 1979[1][2][3] (78 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller | ||
Ektefelle | Anton Raabe (1945-59) Lasse Segelcke (1927-42) | ||
Søsken | Georg Løkkeberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Tore Dyveke Segelcke (født Løkkeberg 23. april 1901 i Fredrikstad, død 22. september 1979 i Oslo) var en norsk skuespiller som var ved Nationaltheatret i en årrekke.[4] Hun var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, som hun mottok da hun var 34 år gammel[5][6], samt av den svenske kongens gullmedalje[5], og var slått til kommandør av St. Olavs Orden.[5][6]
Hun debuterte i 1921 på turné med Det norske teatret, hvor hun var ansatt til 1924. Hun fikk deretter et kunstnerisk gjennombrudd på Det Frie Teater, og ble siden knyttet til Den Nationale Scene. I 1928 kom hun til Nationaltheatret, hvor hun ble til 1972, bare avbrutt av to år (1933–1935) på Det Nye Teater. I en menneskealder var hun en av Nationaltheatrets ledende krefter i klassisk og moderne dramatikk. I sin tid på Nationaltheateret spilte hun i alt 104 roller.
Da hun og fem andre skuespillere ble fratatt arbeidstillatelse som skuespillere i mai 1941, ble dette starten på skuespillerstreiken i Norge, som en av den første organiserte motstanden den nazistiske nyordningen.[7] Hun ble i 1944 teaterrepresentant i Hjemmefrontens ledelse.
Segelcke skapte i 1950-årene sitt eget Teater Individuell. I 1954 dro hun på turné til flere europeiske byer med sitt «One Woman Show» med utdrag fra Bjørnsons Bergliot, Medea av Jean Anouilh og Din stemme av Jean Cocteau. Dette ble en stor suksess, og hun reiste på turné i USA i 1956 og 1958.
I 1972 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Hun hadde flere søsken[8], deriblant skuespilleren Georg Løkkeberg (1909–1986). Foreldrene deres var maskinsjef Georg Løkkeberg (1872–1951) og Hulda Marie Hansen (1878–1941).
Fra 1927 til 1942 var hun gift med kollegaen Lasse Segelcke (1898–1942), sønn av kunstmaler Severin Segelcke av slekten Segelcke. Fra 1945 var hun gift med legen Anton Raabe (1889–1959), sønn av filologen Jens Raabe.
Tore og Anton Raabe samlet og restaurerte gamle hus og bygget opp flere gårdstun med gamle bygninger, blant annet Bjørnsgard ved Bogstadvannet, Oslo (1930–1955), der hun også ble begravet. De satte også i stand Uppigard Streitlien, som idag er på Folldal bygdetun i Folldal fra 1942 til 1957, samt Huldreheimen i Bykle. Som enke fra 1959 tilbrakte hun flere somre i Folldal.