Treblomsterfluer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Spilomyia Meigen, 1803 | |||
Populærnavn | |||
treblomsterfluer | |||
Hører til | |||
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 40, 8 i Europa, 2 i Norge | ||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | Holarktis, Sør-Amerika, Sørøst-Asia | ||
Inndelt i | |||
Treblomsterfluer (slekten Spilomyia) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 40 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog.
Store (de nordiske artene 15–17 mm) vepselignende blomsterfluer. De er kontrastrikt farget i gult og svart og kjennes lett på at fasettøynene har to lyse bånd og at vingene er brune i den fremre halvdelen. Hodet er stort og bredt, fasettøynene nakne, mørke med to lyse bånd. De møtes såvidt i pannen hos hannene, men er bredt skilte hos hunnene. Antennene sitter festet på et trekantet framspring i pannen, er smale og middels lange – omtrent så lange som hodet om man regner med antennebørsten (arista). Ansiktet er blankt og gult, noe mørkt på sidene. Thorax er svart, temmelig firkantet, litt lengre enn bred. Ved skuldrene er det fire gule flekker som danner en tverr-rad, foran scutellum to korte, gule skråstriper som danner en omvendt V. Scutellum er gult eller rødt langs kanten. Bakkroppen er langt oval, svart, fint hårete. Leddene 2-4 har gul bakkant og en gul, buet tverrstripe lenger fremme på leddet, sistnevnte er oftest smalt avbrutt i midten. Beina er ganske lange, rødbrune, kraftige, men ingen deler påfallende fortykkede. Baklåret har en kort pigg på undersiden et stykke utenfor midten. Vingene er brune i den fremre halvdelen, melkehvite i den bakre.
Disse fluene finnes i løvskog. Larvene utvikler seg i råtehull i ulike løvtrær, eller annen fuktig, råtnende ved. De voksne fluene finner man særlig rundt slike råtehull, men de besøker også blomster. De flyr i mai-juli.
Slekten er vidt utbredt, men mangler i Afrika og Australia. I Norge er de to artene funnet på Østlandet.