Trygve Utheim | |||
---|---|---|---|
Født | 16. sep. 1884[1] Grytten kommune[1] | ||
Død | 15. juni 1952[1] (67 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Søsken | Kirsten Utheim Toverud | ||
Parti | Venstre[1] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Trygve Utheim (1884–1952) var en norsk jurist, embetsmann og Venstre-politiker. Han var fylkesmann i Møre og Romsdal 1928–1952, sosialminister 1933–1935 og stortingsrepresentant for Venstre fra Møre og Romsdal i snaue to perioder 1945-1952.[2][3][4] Utheim døde da han var i sin andre periode på Stortinget. Vararepresentant Anders Endreson Skrondal møtte fra 21. januar 1952 og var fast representant etter Utheims død.[5]
Han ble født i en kjøpmannsfamilie i Veblungsnes (Grytten kommune),[6][7] tok artium i 1903 og ble cand.jur. i 1907.[8][9]
Hans onkel John Utheim var prest og stortingsmann (Venstre) for Jarlsberg og Larviks amt 1892-1894. Hans onkel Peder Utheim representerte Romsdals amt på Stortinget 1892-1897.[7] Barnelegen Kirsten Utheim Toverud var hans søster.[6]
Han var amtsfullmektig i Nordre Bergenhus amt 1908-1910, en kort tid fullmektig ved Aker kriminaldommerembete og Ringerike sorenskriveri før han arbeidet som sekretær i Justisdepartementet 1912-1920. Han var konstituert byfogd i Drammen 1912-1913, konstituert borgermester i Drammen 1913–14, og i 1916 konstituert amtmann i Nedenes og i Romsdal. Fra 1920 var han byråsjef i Justisdepartementet.
Utheim ble i 1928 ble fylkesmann i Møre og Romsdal.[10] Da han ble utnevnt i 1928, var han landets yngste fylkesmann.[11] Under andre verdenskrig ble han avsatt som fylkesmann 24. juni 1941 og i hans sted ble NS-mannen Erling Kvadsheim fylkesmann i Møre og Romsdal. Utheim reiste til Storbritannia i september 1941. Olav Oksvik ble under krigen utnevnt av regjeringen i London som «illegal» og midlertidig fylkesmann. Oksvik oppsøkte Kvadsheim 7. mai 1945 og ba ham gå av. Oksvik fungerte fra 8. mai til Utheim kom tilbake og trådte inn i sitt embete i juni 1945.[12][7]
Han var sekretær for Formannskapslovkomiteen av 1919, og skrev en kommentar til kommunevalgloven som kom i flere utgaver.[13] Han var medforfatter til bok om kommunenes arbeidsoppgaver.[14] Som «en anerkjent kraft på den kommunale administrasjons område»[9] deltok han i arbeidet med å slå sammen Oslo og Aker kommuner.[3][15][16]