Trygve Utheim

Trygve Utheim
Født16. sep. 1884[1]Rediger på Wikidata
Grytten kommune[1]
Død15. juni 1952[1]Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1945–1949, Møre og Romsdal valgdistrikt, 1945–1950)
  • Norges sosialminister (1933–1935)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1950–1953, Møre og Romsdal valgdistrikt, 1950–1952)
  • statsforvalter i Møre og Romsdal (1928–1952) Rediger på Wikidata
SøskenKirsten Utheim Toverud
PartiVenstre[1]
NasjonalitetNorge

Trygve Utheim (1884–1952) var en norsk jurist, embetsmann og Venstre-politiker. Han var fylkesmann i Møre og Romsdal 1928–1952, sosialminister 1933–1935 og stortingsrepresentant for Venstre fra Møre og Romsdal i snaue to perioder 1945-1952.[2][3][4] Utheim døde da han var i sin andre periode på Stortinget. Vararepresentant Anders Endreson Skrondal møtte fra 21. januar 1952 og var fast representant etter Utheims død.[5]

Mowinckels tredje regjering (1933–1935). Fra venstre: 1. Jens Isak Kobro, 2. Arne Sunde, 3. Lars O. Meling, 4. Håkon Five, 5. Mowinckel, 6. Ole Monsen Mjelde, 7. Per Berg Lund, 8. Knut Liestøl, 9. Trygve Utheim

Han ble født i en kjøpmannsfamilie i Veblungsnes (Grytten kommune),[6][7] tok artium i 1903 og ble cand.jur. i 1907.[8][9]

Hans onkel John Utheim var prest og stortingsmann (Venstre) for Jarlsberg og Larviks amt 1892-1894. Hans onkel Peder Utheim representerte Romsdals amt på Stortinget 1892-1897.[7] Barnelegen Kirsten Utheim Toverud var hans søster.[6]

Han var amtsfullmektig i Nordre Bergenhus amt 1908-1910, en kort tid fullmektig ved Aker kriminaldommerembete og Ringerike sorenskriveri før han arbeidet som sekretær i Justisdepartementet 1912-1920. Han var konstituert byfogd i Drammen 1912-1913, konstituert borgermester i Drammen 1913–14, og i 1916 konstituert amtmann i Nedenes og i Romsdal. Fra 1920 var han byråsjef i Justisdepartementet.

Utheim ble i 1928 ble fylkesmann i Møre og Romsdal.[10] Da han ble utnevnt i 1928, var han landets yngste fylkesmann.[11] Under andre verdenskrig ble han avsatt som fylkesmann 24. juni 1941 og i hans sted ble NS-mannen Erling Kvadsheim fylkesmann i Møre og Romsdal. Utheim reiste til Storbritannia i september 1941. Olav Oksvik ble under krigen utnevnt av regjeringen i London som «illegal» og midlertidig fylkesmann. Oksvik oppsøkte Kvadsheim 7. mai 1945 og ba ham gå av. Oksvik fungerte fra 8. mai til Utheim kom tilbake og trådte inn i sitt embete i juni 1945.[12][7]

Han var sekretær for Formannskapslovkomiteen av 1919, og skrev en kommentar til kommunevalgloven som kom i flere utgaver.[13] Han var medforfatter til bok om kommunenes arbeidsoppgaver.[14] Som «en anerkjent kraft på den kommunale administrasjons område»[9] deltok han i arbeidet med å slå sammen Oslo og Aker kommuner.[3][15][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Det Norske statsråd 1814-1945. Statsministerens kontor. 1996. s. 130. ISBN 8299384001. 
  3. ^ a b «Trygve Utheim». Stortinget.no. 
  4. ^ Norsk biografisk leksikon. Bd 17. Oslo: Aschehoug. 1975. s. 435-438. ISBN 8203066054. 
  5. ^ Haffner, Vilhelm (1954). Stortinget 1954-1957. Oslo: Tanum. 
  6. ^ a b Utheim, J. (1899). Stamtavler over familien Utheim og med den beslegtede familier. [S.l.]: J. Bjørnstads bogtr. s. 12. 
  7. ^ a b c Haffner, Vilhelm (1950). Stortinget. Oslo: Tanum. 
  8. ^ Studentene fra 1903. Oslo. 1928. s. 432. 
  9. ^ a b Studentene fra 1903. Oslo. 1953. s. 135. 
  10. ^ Abrahamsen, Olav Arild (1992). Molde bys historie. 3: 1916-1940. Molde kommune. s. 209. ISBN 8299234409. 
  11. ^ Fylkesmann Utheim er død. Minneord i VG 14. juni 1952 side 2
  12. ^ Kjølås, Gerhard (1969). Olav Oksvik: mannen og politikaren. Trondheim: Rune. 
  13. ^ Lov om kommunevalg av 10. juli 1925. Fredrikshald: E. Sems forl. 1925. 
  14. ^ Våre kommuner : en oversikt over de norske kommuners styre og opgaver. Oslo: Stenersen. 1934. 
  15. ^ Aker 1837-1937. Oslo: [s.n.] 1940. s. 200. 
  16. ^ Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947. Oslo. 1952. s. 372-373. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]