Tyvbiller og borebiller

Tyvbiller og borebiller
Ptinomorphus imperialis, en borebille
Nomenklatur
Ptinidae
Latreille, 1802
Synonymi
Anobiidae Fleming, 1821
Populærnavn
tyvbiller og borebiller[1]
dødningeur, veggesmeder, mit
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: 2200, 49 i Norge
Habitat: terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer
Utbredelse: alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i
«Mit» omdirigeres hit. For universitet i Massachusetts, se Massachusetts Institute of Technology.

Tyvbiller og borebiller (Ptinidae, før oftest kalt Anobiidae) er en artsrik familie av små, ofte vedborende biller. Denne familien omfatter også underfamilien tyvbiller (Ptininae) som før gjerne ble regnet som en egen familie. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark». Det er også en del arter som lever på ulike slags lagrede matvarer og lignende, for eksempel tobakksbillen og gruppen tyvbiller.

«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.

Utseende

[rediger | rediger kilde]
Larve

Små til middelsstore (2–9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, kamformede eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9–11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis

[rediger | rediger kilde]
Larvene gnager i treverk

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

Andre arter lever av ulike slags dødt plantemateriale. I naturen kan man finne disse billene i gamle fuglereir eller lignende, men noen arter spiser gjerne ulike slags lagrede matvarer. Tobakksbillen (Lasioderma serricorne) er et eksempel på en slik art, som i tillegg til tobakk kan angripe mange andre slags tørre lagervarer.

Underfamilien tyvbiller (Ptininae) finnes gjerne inne i litt fuktige hus, og kan gjøre noe skade på ulike lagrede varer. Noen av disse artene har blitt spredt over hele verden med handel.

De små artene i slekten Dorcatoma lever i tørr gjødsel, særlig haremøkk.

Arter som skader treverk

[rediger | rediger kilde]

Mit er et navn på biller av familien tyvbiller og borebiller (Anobiidae) som gjør skade på treverk. Dette navnet brukes særlig på Vestlandet, noen steder kaller man dem også for mott, et navn som også blir brukt på sommerfugler av familien Pyralidae. Den arten som oftest gjør skade, er stripet borebille (Anobium punctatum). Billene kan gjøre alvorlig skade, særlig på eldre hus og møbler. "Markhull" i treverk og møbler er som oftest forårsaket av disse billene. Andre norske navn er «dødningeur», «veggesmeder» og «tremark».

Stripet borebille (Anobium punctatum) er den viktigste skadegjøreren på bygningstømmer og møbler i Norge. Den etterlater seg ca. 2 mm store flyvehull når billene kryper ut. Hus som blir angrepet bør gasses, mindre gjenstander kan man fryse.

Dødningeur (Xestobium rufovillosum) kan også gjøre betydelig skade, men er trolig mindre vanlig enn den stripete borebillen. Navnet dødningeur er blitt brukt om flere arter.

Naustmott (Grynobius planus) er en litt større art som er meget var for kalde vintre og derfor bare finnes på de aller vintermildeste områdene, nær havet, i Norge. Den borer vanligvis i død ved av løvtrær, men kan også av og til gjøre betydelig skade på naust og andre bygninger som står ved sjøen. Angrep av naustmott kan skilles på de av stripet borebille på at flyvehullene er noe større.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]
Noen arter er svært små
Flekket tyvbille (Ptinus fur), hann. Tyvbillene utmerker seg ved å ha lange, trådformede antenner
Stripet borebille (Anobium punctatum) er den arten som kan gjøre mest skade på hus i Norge
Ernobius mollis
Lasioderma serricorne

Tyvbiller (Ptininae) ble tidligere regnet som en egen familie.

Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Infraordenen Bostrichiformia
        • Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
          • Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
            • Underfamilien Alvarenganiellinae Viana & Martínez, 1971
            • Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821
              • Stegobium paniceum (Linnaeus, 1758)
              • stripet borebille, Anobium punctatum (Degeer, 1774)
              • Anobium nitidum Fabricius, 1792
              • Anobium fulvicorne Sturm, 1837
              • Anobium rufipes Fabricius, 1792
              • Anobium thomsoni (Kraatz, 1881)
              • Microbregma emarginata (Duftschmid, 1825)
              • munkehette, Hadrobregmus pertinax (Linnaeus, 1758)
            • Underfamilien soppborebiller, Dorcatominae C.G. Thomson, 1859
              • Stagetus borealis Israelson, 1971
              • Dorcatoma chrysomelina Sturm, 1837
              • Dorcatoma punctulata Mulsant & Rey, 1864
              • Dorcatoma dresdensis Herbst, 1792
              • Dorcatoma robusta Strand, 1938
              • Caenocara bovistae (Hoffmann, 1803)
              • Anitys rubens (Hoffmann, 1803)
            • Underfamilien Dryophilinae LeConte, 1861
            • Underfamilien mykborebiller, Ernobiinae Pic, 1912
              • dødningeur, Xestobium rufovillosum (Degeer, 1774)
              • Episernus angulicollis Thomson, 1863
              • Ernobius longicornis (Sturm, 1837)
              • Ernobius nigrinus (Sturm, 1837)
              • Ernobius explanatus (Mannerheim, 1843)
              • myk borebille, Ernobius mollis (Linnaeus, 1758)
              • Ernobius angusticollis (Ratzeburg, 1847)
              • grankonglebille, Ernobius abietinus (Gyllenhal, 1808)
              • Ernobius abietis (Fabricius, 1792)
              • Ernobius pini (Sturm, 1837)
            • Underfamilien maskeborebiller, Eucradinae LeConte, 1861
              • Ptinomorphus imperialis (Linnaeus, 1767)
            • Underfamilien Fabiinae
            • Underfamilien Gibbiinae – ofte regnet til Ptininae
            • Underfamilien Mesocoelopodinae Mulsant & Rey, 1864
            • Underfamilien kamborebiller, Ptilininae Shuckard, 1840
            • Underfamilien tyvbiller, Ptininae Latreille, 1802
              • Gibbium psylliodes (Czempinski, 1778)
              • messingtyvbille, Niptus hololeucus (Faldermann, 1836)
              • Epauloecus unicolor (Piller & Mitterpacher, 1783)
              • australsk tyvbille, Ptinus tectus Boieldieu, 1856
              • Ptinus dubius Sturm, 1837
              • Ptinus sexpunctatus Panzer, 1795
              • Ptinus rufipes Olivier, 1790
              • flekket tyvbille, Ptinus fur (Linnaeus, 1758)
              • Ptinus bicinctus Sturm, 1837
              • Ptinus villiger Reitter, 1884
              • Ptinus subpilosus Sturm, 1837
              • Ptinus raptor Sturm, 1837
            • Underfamilien vedborebiller, Xyletininae Gistel, 1856
              • Xyletinus laticollis (Duftschmid, 1825)
              • Xyletinus ater (Creutzer, 1796)
              • Xyletinus pectinatus (Fabricius, 1792)
              • Xyletinus longitarsis Jansson, 1942
              • Xyletinus hanseni Jansson, 1947
              • tobakksbille, Lasioderma serricorne (Fabricius, 1792)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]