Ulrike Maier | |||
---|---|---|---|
Født | 22. okt. 1967[1] Rauris | ||
Død | 29. jan. 1994[1][2] (26 år) Murnau am Staffelsee | ||
Beskjeftigelse | Alpinist | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Sport | Alpint[3] | ||
Ulrike «Ulli» Maier (født 22. oktober 1967 i Rauris, Zell am See, død 29. januar 1994 i Murnau) var en østerriksk alpinist.
Allerede 17 år gammel tok Ulrike Maier sine første poeng i verdenscupen. Til å begynne med kjørte hun utelukkende slalåm, men spesialiserte seg senere innen storslalåm og super-G. Gjennombruddet kom i sesongen 1987/88, da hun fikk sin første pallplassering. Den første verdenscupseieren lot likevel vente på seg lenge.
Temmelig overraskende gikk hun til topps i super-G under VM 1989. Først senere ble det kjent at hun på dette tidspunktet var gravid i tredje måned. To år senere, under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm lyktes det henne å forsvare tittelen. I tillegg tok hun sølv i storslalåm.
Først etter at hun var blitt dobbelt verdensmester vant Ulrike Maier sin første verdenscupseier i november 1992. Hun vant totalt fem verdenscupseire i løpet av karrieren, den siste i januar 1994, bare en uke før hun døde.
29. januar 1994 falt Ulrike Maier i verdenscuprennet i utfor i Garmisch-Partenkirchen, krasjet i en stolpe, og døde av skadene hun pådro seg.[4]
Dato | Sted | Land | Disiplin |
---|---|---|---|
28. november 1992 | Park City | USA | Storslalåm |
13. desember 1992 | Vail | USA | Super-G |
16. januar 1993 | Cortina d'Ampezzo | Italia | Super-G |
27. november 1993 | Santa Caterina | Italia | Storslalåm |
21. januar 1994 | Maribor | Slovenia | Storslalåm |