Vasilij Gurko
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Vasilij Gurko | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. mai 1864 Pusjkin | ||
| Død | 11. feb. 1937 (72 år) Roma (Kongedømmet Italia) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, skribent, offiser | ||
| Utdannet ved | Richelieu Lyceum Pasjekorpset Generalstabsakademiet (1889–1892) | ||
| Far | Iosif Gurko | ||
| Mor | Marija Andrejevna Salias-de-Turnemir | ||
| Søsken | Vladimir Gurko Dmitry Gurko | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Cimitero acattolico di Roma | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
2. klasse med sverd av Sankta Annas orden (1904)
3. klasse av Sankta Annas orden (1896) 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1908) 2. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen (1904) 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1894) 4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1901) 2. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1915) 3. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1905) 3. klasse av St. Georgordenen (1915) 4. klasse av Sankt Georgsordenen (1914) Gullsverd for tapperhet (1905) 4. klasse av Sankta Annas orden (1905) Sankt Stanislaus-ordenen | ||
Vasilij Josifovitsj Romejko-Gurko (russisk: Василий Иосифович Ромейко-Гурко, født 20. mai (gammel stil: 8. mai) 1864 i Tsarskoje Selo, død 11. februar 1937 i Roma) var en russisk offiser. Han var sønn av Josif Gurko.
Gurko ble offiser ved kavaleriet i 1885, oberst i 1900, generalmajor i 1904 og generalløytnant i 1910. Han tjenestegjorde 1899–1902 som militærattaché ved den britiske armé i Sør-Afrika, 1904–05 som generalstabsoffiser og kavaleribrigadesjef i den russisk-japanske krig. Årene 1905–11 var han ordfører for den komité som hadde til oppgave å skrive sistnevnte krigs historie.
Ved første verdenskrigs utbrudd var Gurko sjef for 1. kavaleridivisjon, og ble i 1915 sjef for 6. armékorps og i 1916 for 5. armé. Under tiden november 1916 til april 1917 var han under general Mikhail Aleksejevs sykdom generalstabssjef i den høyeste krigsledelse og april til juni 1917 sjef for vestfronten. Aleksandr Kerenskij tok imidlertid fra ham kommandoen, hvorpå han ble fengslet. Han ble satt fri og utvist i september 1917.
Han har utgitt Memories and Impressions of War and Revolution in Russia 1914–1917 (1918).