Victor-Auguste-Isidore Dechamps

Victor-Auguste-Isidore Dechamps
Født	6. des. 1810; Melle
Død	29. sep. 1883 (72 år); Mechelen
Beskjeftigelse	Teolog, katolsk prest (1834–), journalist, politiker, katolsk biskop (1865–)
Embete	Roman Catholic Archbishop of Mechelen (1867–); biskop (1865–) ;
Nasjonalitet	Belgia
	Våpenskjold
	Victor-Auguste-Isidore Dechamps på Commons

Victor-Auguste-Isidore Dechamps (født 6. desember 1810 i Melle ved Gent i Belgia, død 29. september 1883 i Mechelen) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Mechelen 1867–1881. Han ble kreert til kardinal i 1875 av pave Pius IX. Han deltok ved konklavet 1878 som valgte pave Leo XIII.

Liv og virke

Bakgrunn

Deschamps var først jurist, og studerte senere katolsk teologi i Mecheln.

Prest

Den 20. deszember 1834 mottok han prestevielsens sakrament for erkebispedømmet Mechelen. Han trpdte inn i redemptoristordenen i Sint-Truiden, avla ordensløftene den 13. juni 1836 og ble studieprefekt ved ordenens kloster i Wittem. I 1840 ble han rektor i Liége.

Biskop

Den 25. september 1865 utnevnte pave Pius IX ham til biskop av Namur. Han ble bispeviet av kuriekardinalen Karl August von Reisach den 1. oktober samme år, medkonsekrerende var erkebiskop av Westminster, Henry Edward Manning, og kuriebiskopen Giuseppe Berardi. Han tok valgspråket Per via cœli porta manes.

Erkebiskop av Mechelen, kardinal

Den 20. desember 1867 ble han utnevnt til erkebiskop av Mechelen og dermed til primas for den belgiske kirke. Pave Pius IX opptok ha den 15. mars 1875 som kardinalprest med tittelkirken San Bernardo alle Terme i kardinalskollegiet.

Dogma og belgisk skolestrid

Etter at han ble elevert til primas for de belgiske katolikker støttet erkebiskop Dechamps energisk den planlagte infallibilisering av pave Pius IX på første vatikankonsil (1869/1870).

I hans embedstid begynte den belgiske skolestrid som skulle pågå i lengre tid. Deschamps var motstander av de konfesjonsløse statsskoler. Disse belgiske skolestrider foranlediget pave Leo XIII til den 3. august 1881 å offentliggjøre encyklikaen Licet multa «om katolikkene i Belgia»; dette læreskrivet var rettet spesielt til den belgiske primas.

Dechamps arbeidet til siste stund. Han leste messen den 28. september 1883, og døde dagen etter i armene på en redemptorist som tilfeldigvis var tilstede. Han ble etter eget ønske begravet ved siden av Joseph Passerat i Rumilliers.

Verker

Appel et défi. Appel à la bonne foi d'un protestant de naissance, et défi à la raison d'un rationnaliste de profession, Brussel, 1865.
Avertissement aux familles sur plusieurs erreurs relatives à l'éducation, Paris, 1863.
La Cause catholique. Discours destiné à la séance de clôture du Congrès catholique réuni à Malines en 1863, Doornik, 1863.
Le Christ et les antéchrists dans les Écritures, l'histoire et la conscience, Paris, 1858.
Conférences prêchées à la cathédrale de Liège pendant l'Avent de 1843, suivies de l'instruction pastorale de l'épiscopat belge sur les mauvais livres, Liége, 1854.
De la Certitude en matière de religion, ou la Question religieuse résolue par les faits, Paris, 1862.
Des Différentes méthodes de démonstration de la foi, lettre au prince Albert de Broglie, Paris, 1857.
Du Progrès des arts et de leur sécularisation absolue à propos d'un congrès artistique, Paris, 1863.
La franc-maçonnerie: son caractère, son organisation, son extension, ses sources, ses affluents, son but et ses secrets, Paris, 1863.
L'Infaillibilité et le concile général, étude de science religieuse à l'usage des gens du monde, Paris/Mechelen, 1869.
Lettre de Monseigneur Dechamps à Monseigneur Dupanloup sur l'infaillibilité du Pape, Paris, 1869.
Lettres théologiques sur la démonstration de la foi, Paris, 1861.
La Nouvelle Ève ou la Mère de la vie, souvenirs et prières pour tous les jours du mois de Marie et pour les autres jours consacrés à la Mère de Dieu, Paris, 1862.
La Parole de Pie IX, ou la Douleur, la joie et l'espérance de l'Église, Brussel, 1856.
Pie IX, et les erreurs contemporaines, Paris/Doornik, 1864.
Le plus beau souvenir de l'histoire de Liège. 1246-1846, Liége, 1846.
La Question d'Honorius, lettre au R. P. Gratry, Paris, 1870.
La question religieuse résolue par les faits, ou De la certitude en matière de religion, Paris 1860.
Saint Vincent de Paul et les misérables. Les Origines de la Fête-Dieu. Le Pélerinage de saint Hubert, Paris/Doornik, 1864.
La Vie de plaisirs, lettres à des gens du monde, suivie de lettres nouvelles sur le même sujet et d'un mot aux riches, Parij, 1863.

Samlede verker: Dechamps' samlede verker, revidert av ham selv, ble utgitt i 17 mind i Mechelen.

Referanser

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ODIS, oppført som Victor Dechamps, ODIS ID PS_14422, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 134992287, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831
Kardinal Karl August von Reisach (1800-1869) *1836
Erkebiskop Victor-Auguste-Isidore Dechamps (1810-1883) *1865^[1]

Litteratur

Saintrain, Vie du Cardinal Dechamps, C. SS. R. Archevêque de Malines et Primat de Belgique (Tournai, 1884)
Lejeune, L'Archiconfrérie de la Sainte Famille, son histoire et ses fruits (Bruges, 1894) Bibliographie catholique, XVII, 110; XX, 282; XXVI, 151; XXVII, 272
Van Weddingen, Revue genérale (1881); XXXIV, 793.
(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Victor-Auguste-Isidore Dechamps» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1237–1238.

Eksterne lenker

Forgjenger Engelbert Sterckx	Erkebiskop av Mechelen 1867–1881	Etterfølger Pierre-Lambert Goossens

^ catholic-hierarchy.org dech, lest 12. juli 2024

[hash-ffa6d327419643c0191d8cd12cdfb51bd6b3d3b4-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d25d76d13b09a50342cad188cf9d81a848de1b2f-2] ODIS, oppført som Victor Dechamps, ODIS ID PS_14422, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f1ae97f5bc21f7eeedee0ff58e774994e52655f9-3] Autorités BnF, BNF-ID 134992287, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] tholic-hierarchy.org dech, lest 12. juli 2024

[1]

[2]

[3]

[1]

Victor-Auguste-Isidore Dechamps

Født		6. des. 1810^[1]^[2]^[3] Melle
Død		29. sep. 1883^[3] (72 år) Mechelen
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (1834–), journalist, politiker, katolsk biskop (1865–)
Embete		Roman Catholic Archbishop of Mechelen (1867–) biskop (1865–)
Nasjonalitet		Belgia
Våpenskjold

Victor-Auguste-Isidore Dechamps på Commons