Vinmonopolet

Vinmonopolet
Hermann Bongard tegnet logoen i 1956.
Inngangspartiet på Vinmonopolets anlegg på Hasle, trolig tidlig på 1930-tallet.
Offisielt navnAktieselskapet Vinmonopolet
Org.formAksjeselskap
Org.nummer817209882
BransjeAlkoholutsalg
Etablert30. november 1922[1][2]
Eier(e)Helse- og omsorgsdepartementet
HovedkontorOslo
LandNorge
AdresseDronning Eufemias gate 11 0150 OSLO
Produkt(er)alkoholholdig drikke
Grunnlegger(e)Stortinget
StyrelederÅsne Havnelid (2022)
Adm.dir.Elisabeth Hunter (19. september 2019)[3][4]
Antall ansatte 2 711[5] (2019)
Salgsinntekter14 000 000 000 NOK (2010)
Omsetning25 000 000 000 NOK (2010)
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (en)
Vinmonopolets logo ble tegnet av Hermann Bongard i 1956.
Foto: Brage Aronsen.
Vinmonopolets utsalg i Rosenkrantz' gate, Oslo.
Vinmonopolets utsalg i Arendal.
Regulering av overflod: Utvikling av norske alkoholregler 1916-2014 (utdrag). Figur av Elise Motalli, først publisert i boka Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn av Marte Ulltveit-Moe.

Aktieselskapet Vinmonopolet er et norsk aksjeselskap eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapet har nasjonalt monopol på butikksalg av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent, deriblant vin, brennevin og sterkøl.

Det er aldersgrense på 18 år for kjøp av varer med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. For varer med 22 volumprosent eller høyere alkoholinnhold er aldersgrensen 20 år.[6]

Vinmonopolet utgir kundemagasinet Vinbladet.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 1922. Etableringen skjedde som en konsekvens av reglene i den norske forbudstiden (brennevinsforbudet), og navnet har sin opprinnelse i at det på etableringstidspunktet bare var tillatt å selge vin i Norge.

Etter hvert kjøpte staten ut de private eierne, og siden 1939 har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig foretak.

I 1938 overtok Vinmonopolet all aktiva og passiva i de norske samlagene, og har siden hatt enerett på salg av vin og brennevin over disk.

Under andre verdenskrig ble Vinmonopolets varer rasjonert. Importen av alkohol var sterkt begrenset, og myndighetene forsøkte å dele ut det som var. Hadde Vinmonopolet fått inn bedre varer, ble det køer som strakte seg rundt kvartalet. Velstående folk betalte andre for å stå i kø for seg, hvilket vakte så mye forargelse at det kom forbud mot å handle på fullmakt. De velstående omgikk dette ved å betale noen for å holde plass i køen, slik at kjøperen etter noen timer kunne overta stedfortrederens plass. Også denne praksisen vakte slik forargelse at det kom forbud mot å stille seg i kø foran Polet før kl 7:30.[7] Etter hvert ble det bestemt at importerte originalvarer bare skulle selges på torsdager, og køene begynte allerede i tretiden om morgenen. Den tyske okkupasjonsmakten hadde derimot sine egne kvoter og egne skjenkesteder unntatt norske lover og regler.[8]

I 1999 startet Vinmonopolet med selvbetjente butikker og i 2011 er det åpnet for at Vinmonopolet også skal få starte med vinauksjoner.

Utvikling av utsalgssteder for Vinmonopolets varer

[rediger | rediger kilde]
Se også: Polpakke

I 1960 var det 59 vinmonopolutsalg (hvorav 3 var rene vinutsalg) i 33 byer og i 1993 var det 110 butikker i 76 kommuner. Og mens det i 1960 var 1 785 steder hvor det enten ble skjenket brennevin, vin eller øl, var tallet i 1993 steget til 4 793. I 1993 var det 26 kommuner uten noe salg av øl, vin eller brennevin, og i disse 26 kommunene bodde bare 3,1 prosent av befolkningen. Det samme året var det bare 18 kommuner hvor det ikke ble skjenket alkohol, og i disse kommunene bodde 1,5 prosent av det norske folk.[9] I 1991 fikk det siste polløse fylket, Sogn og Fjordane, 3 polutsalg. Etter det har alle fylker i Norge hatt egne polutsalg.[10]

Vinmonopolutsalg i Norge i perioden 1930-1980[11]
By - tettsted 1930 1950 1960 1970 1980
Oslo 14 14 14 19 21
Bergen 6 6 6 5 6
Trondheim 4 4 4 4 5
Tromsø 1 1 1 1 2
Gjøvik 1 1 1 1 1
Drammen 2 2 2 2 2
Kongsberg 2 2 2 2 1
Horten 1 1 1 1 1
Moss 1 1 1 1 1
Fredrikstad - 3 2 2 2
Hamar - 1 1 1 1
Tønsberg - 1 1 1 1
Larvik - 1 1 1 1
Arendal - 1 1 1 1
Kristiansand - 1 1 1 1
Sarpsborg 1 1 1 1 1
Lillehammer - - 1 1 1
Hønefoss - 1 1 - 1
Sandefjord - - 1 1 1
Skien - - 1 1 1
Stavanger - - 2 2 3
Kristiansund - - 1 1 1
Namsos - - 1 1 1
Mo i Rana - - 1 1 1
Bodø - - 1 1 1
Narvik - - 1 1 1
Harstad - - 1 1 1
Hammerfest - - 1 1 1
Bærum - - - 2 4
Andre - - 1 7 39
SUM 32 41 54 65 106

Oppdeling av vinmonopolet

[rediger | rediger kilde]

Etter at EØS-avtalen tok til å gjelde 1. januar 1994, ble det klart at den norske monopolordningen var i strid med EFTAs regler. EFTAs overvåkingsorgan ESA slo fast at import- og engrosmonopolet til Vinmonopolet var i strid med EØS-avtalen. Resultatet var at disse delene av monopolordningen ble opphevet 1. januar 1996. Fra denne dato ble det åpnet for private importører og grossister. Samtidig ble Vinmonopolet delt og det statlige aksjeselskapet Arcus stiftet. Arcus AS overtok all import- og grossistvirksomhet som Vinmonopolet hadde hatt, i tillegg til eneretten til brennevinsproduksjon og tapping på flasker. Produksjonsvirksomheten som Vinmonopolet hadde på det tidspunkt ble overdradd til Arcus produksjonsanlegg i Oslo, Bergen, Trondheim og på Hamar. Vinmonopolet ble etter dette et rendyrket detaljsalgsmonopol.

I 1997 ble det slått fast at vinmonopolordningen slik den er i dag, ikke strider mot EØS-avtalen.[trenger referanse]

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Vinmonopolet hadde pr. 7. juni 2012, 270 butikker. Butikkene deles inn i 6 ulike kategorier, fra 1-6, med vareutvalg basert på foregående års salgstall. Kategori 6-butikkene er de største og fører om lag 1 800 produkter, mens kategori 1-butikkene fører om lag 300 produkter.[12] Bedriften hadde ved utgangen av 2015, 2606[13] fast ansatte.

I 1999 startet en ordning med selvbetjente utsalg. Vinmonopolet på Grünerløkka i Oslo var det siste som gikk over fra salg over disk til selvbetjening i 2011.[14]

Vareutvalg

[rediger | rediger kilde]

Vinmonopolet har et svært godt og variert vareutvalg, sammenlignet med andre innkjøpskjeder for alkoholholdige varer, som Systembolaget samt større europeiske vinhus.[trenger referanse] Vareutvalget (inkludert bestillingsutvalg – 2018):

Vareutvalget er i kontinuerlig utvikling.

Dysthe- og Ekjordsaken

[rediger | rediger kilde]

Dysthesaken i 1930 avslørte store mangler ved innkjøpsrutinene til Vinmonopolet, og ordningen ble gjennomgått. Ledelsen i Vinmonopolet fikk en dom mot seg for å blande private og selskapets interesser sammen. Innkjøpsprosedyrene ble forandret, slik at enkeltpersoner fikk mindre makt og innvirkning. Selskapet ble underlagt en egen lov av 19. juni 1931 (vinmonopolloven).[15]

Ekjordsaken som ble avdekket i 2005 brakte igjen alvorlige påstander om smøring mot ansatte og butikksjefer i Vinmonopolet. Dette resulterte i en gransking ledet av Erling Grimstad. Granskingen avdekket at bl.a. leverandøren Ekjord A/S gjennom en årrekke hadde sponset noen av Vinmonopolets butikksjefer ved å arrangere utenlandsturer og tilstelninger for å prøve å påvirke innkjøp og vareplassering i butikkene. Mange av butikksjefene innrømmet også å ha mottatt viner og andre fordeler fra firmaet. Seks av Vinmonopolets butikksjefer fikk oppsigelse fra sine stillinger og det etiske regelverket ble endret.

Saken startet med at en ansatt hos Ekjord A/S fikk oppsigelse. Han reiste arbeidsrettssak for å få tilbake stillingen. I rettssaken som fulgte ble det klart at det hadde vært en omfattende «smørekultur» i firmaet Ekjord A/S.[16][17] Den ansatte vant arbeidsrettssaken og ble tilkjent en større erstatning fra Ekjord.

Etter denne saken ble firmaets relasjon med Vinmonopolet satt under ISO-sertifisering styrt av Det Norske Veritas. Firmaets omsetning falt fra 283 mill. i 2007[trenger referanse] til 23,7 mill i 2014.[18] Formannen i Vin- og Brennevinleverandørenes Forening (VBF) Pål Atle Skjervengen sa i Oslo tingrett (2005) at saken mot Ekjord har kostet bransjen flerfoldige millioner kroner, og at det er alle andre som har tapt i denne saken, ikke Ekjord selv.[19] Ekjord har etter affæren mistet alle sine agenturer, Torres, Black Tower, Jabuolet og fra 2012 J.P Chenet.[20]

2005 har vært et krevende år for Vinmonopolets styre, ledelse og ansatte. Ekjord-saken og granskingen som fulgte i kjølvannet av denne, har preget organisasjonen og medført store belastninger både internt og eksternt. Saken er nå i hovedsak avsluttet, og det er fra styrets side grunn til å understreke at granskingen som ble gjennomført i 2005 ikke avdekket noen generell ukultur blant selskapets ansatte. Det ble imidlertid funnet grunnlag for å iverksette reaksjoner overfor enkelte medarbeidere samt overfor leverandøren Ekjord AS. I tillegg er det iverksatt tiltak for å sikre uavhengighet og objektivitet i forbindelse med enkelte utsatte forretningsprosesser. Datatilsynets pålegg knyttet til behandling av personopplysninger er oppfylt, mens Datatilsynets politianmeldelse med påstand om brudd på personopplysningsloven er uavklart.

Styreleder Harald Arnkværn valgte å fratre i slutten av oktober 2005, og Siri B. Hatlen ble utnevnt til ny styreleder den 4. november 2005. Administrerende direktør Knut Grøholt besluttet deretter å fratre sin stilling ved årsskiftet.

Vinmonopolets årsberetning for 2005[21]

Vinmonopolets handleposer

[rediger | rediger kilde]

Vinmonopolets handleposer ble innført på 1970-tallet og kjennetegnes ved en distinkt formgivning. Det var under sosialminister Bergfrid Fjose (KrF) at posen ble innført for å gi kundene som hadde handlet alkohol en anonym pose, derav fikk posen de første årene det folkelige tilnavnet «Fjosepose».[22] Fjoseposen var ensfarget grå, uten logo eller markeringer av noe slag. Hensikten ved valget av utformingen var at den skulle være minst mulig iøynefallende (grå regnes som en nøytral farge). Imidlertid tok man ikke i betraktning at gråfargen var en svært uvanlig farge på handleposer, og den ble derfor godt synlig i gatebildet.

Generelt har posene siden vært heldekkende ensfarget, med logoen til Vinmonopolet fraværende, eller diskret.

I 2006 endret Vinmonopolet grafisk profil, og dermed også pose. Den nye posen var brun med svarte smale streker, og skilte seg ganske mye fra de tidligere ensfargede. Posen hadde Vinmonopolets logo og internettadresse preget på.

Våren 2006 meldte Dagens Næringsliv at det var mulig å få den tidligere blå polposen i innvandrerbutikker i London.[23]

Høsten 2009 fikk Vinmonopolet nye, mindre miljøskadelige poser. Posene var ensfarget lyse og gjennomskinnelige, til motsetning fra tidligere poser. Posene hadde stadig logo og nettadresse preget på. Posene var laget av minimum 50 prosent gjenvunnet norsk plast samlet inn gjennom Grønt punkt-systemet.

Etter dette har man hatt poser i flere varianter, blant annet svarte, røde og grønne.

Grossister

[rediger | rediger kilde]

Vinmonopolet hadde pr. 16. januar 2010 avtale med 250 grossister. De seks største (etter totalt salg i 2008):

  • Arcus Wine Brands AS (5 095)
  • Vectura AS (4 906)
  • Pernod Ricard Norway AS (4 707)
  • Arcus AS (4 124)
  • Treasury Wine Estates Norway AS (3 476)

Tall i x1000 liter

Utviklingen viser at nye importører tar markedsandeler fra etablerte, basert på bedre produkter og kompetanse om markedet. Markedet har også flere firmaer som har samme hovedeier med internasjonale/nordiske bånd. Feks har firmaet Ekjord AS hatt en salgsnedgang på ca. 1,6 millioner liter (40%) fra 2006. Dette skyldes i all hovedsak salgssvikten i varemerket J.P. Chenet og leverandøravtaler som er endret. I samme periode har andre importører hatt vekst, både organisk og med økning i salg av enkeltprodukter.

Bestselgere

[rediger | rediger kilde]

Den mest solgte vinen i 2010 var Doppio Passo Salento Primitivo fra Italia, fulgt av «J.P. Chenet Cabernet-Syrah» fra Frankrike med 1,3 mill. liter. Sistnevnte har hatt nedgang siden toppåret 2006 (1,89 mill. liter.). Trender viser at toppselgere har kortere og kortere levetid på Vinmonopolet i Norge. Eksempelvis var merket Gato Negro på topp i 2001, 2002 og siden vært på 3.-4.-plass. 1 halvår 2010 erobret rødvinen Doppio Passo Salento Primitivo førsteplassen som den mest solgte svakvinen i Norge.

Det mest solgte brennevinsmerket i 2010 var «Kalinka vodka» med ca. 641 434 liter.

Pris- og avgiftspolitikk

[rediger | rediger kilde]

Den norske avgiftspolitikken baserer seg på teorien om at høye avgifter fører til redusert forbruk. Avgiftene fører til at Norge (sammen med Island) har de høyeste prisene på alkoholholdige drikkevarer i Europa.[24] Vinmonopolets avanser er regulert til å ligge mellom fire og 90 kroner per enhet, mens snittet gikk opp med åtti øre til 7,80 fra 1. mai 2010.[25] Forrige gang avansen ble oppjustert var i 1996, med nedjusteringer både i 1999 og 2008.[26]

Ledelse

[rediger | rediger kilde]

Administrerende direktør

[rediger | rediger kilde]

Styreledere

[rediger | rediger kilde]

Vinbladet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vinbladet

Fire ganger i året gir Vinmonopolet ut magasinet Vinbladet. Magasinet er gratis tilgjengelig i deres butikker, som nedlastbar fil på deres nettsider og kan abonneres på vederlagsfritt.[63] Per 2023 er magasinet i sin 36. årgang.

Magasinet innerholder lederartikkel skrevet av administrerende direktør, intervjuer med fagfolk, fagartikler om mat og drikke, oppskrifter, m.m.

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • Matprisen 2014 "Årets utfordring", for å hatt økt og synliggjort utvalget av økologisk drikke i Norge.[64]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, w2.brreg.no, besøkt 9. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Vinmonopolet, «Vinmonopolet si historie», verkets språk nynorsk, besøkt 9. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.vinmonopolet.no/ny_administrerende_direkt%C3%B8r; besøksdato: 19. september 2019.
  4. ^ https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=817209882; Enhetsregisteret; besøksdato: 9. desember 2020; utgiver: Brønnøysundregistrene.
  5. ^ https://www.proff.no/selskap/vinmonopolet/oslo/vin-%C3%B8l-og-brennevin/IDIJN6I0ENI/; besøksdato: 19. september 2019.
  6. ^ «Sosial kontroll». Vinmonopolet. Arkivert fra originalen 14. mars 2011. Besøkt 16. september 2012. 
  7. ^ Ingar Sletten Kolloen: Under krigen (s. 262), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5
  8. ^ Norgeshistorie.no, Christine Myrvang, «Rasjonering og kamp om polvarer under andre verdenskrig». Hentet 9. mar. 2017.
  9. ^ Alkoholpolitisk utvalg (1995). NOU 1994: 25: Alkoholpolitikken i endring?). Sosial- og helsedepartementet. s. 32. 
  10. ^ Hamran, Olav, Christine Myrvang og Vinmonopolet (1998). Fiin gammel: Vinmonopolet 75 år. Oslo: Tano Aschehoug. s. 333. ISBN 8251837383. 
  11. ^ Hamran, Olav, Christine Myrvang og Vinmonopolet (1998). Fiin gammel: Vinmonopolet 75 år. Oslo: Tano Aschehoug. s. 447. ISBN 8251837383. 
  12. ^ «Styrets beretning - Vinmonopolets Årsberetning 2010». web.archive.org. 30. juni 2016. Arkivert fra originalen 30. juni 2016. Besøkt 15. september 2021. 
  13. ^ «Aktieselskapet Vinmonopolet - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 5. mars 2017. 
  14. ^ «Vinmonopolets årsberetning og årsregnskap for 2010». Vinmonopolets Årsberetning 2010 (på norsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2017. Besøkt 5. mars 2017. 
  15. ^ Vinmonopolloven av 1931
  16. ^ «Artikkel i Dn.no». Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 9. november 2005. 
  17. ^ Artikkel i Dn.no
  18. ^ «Ekjord AS - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer». web.archive.org. 6. august 2016. Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 8. oktober 2024. 
  19. ^ Artikkel i Dn.no
  20. ^ «Artikkel i Adressa.no». Arkivert fra originalen 10. november 2011. Besøkt 1. september 2011. 
  21. ^ Vinmonopolet: Årsberetning og årsregnskap 2005 [PDF]
  22. ^ SIRUS rapport nr. 2/2002 [PDF], side 10 – Øyvind Horverak
  23. ^ «Polposer på svartebørsen», Dagens Næringsliv 2. mai 2006
  24. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. november 2011. Besøkt 3. mars 2010. 
  25. ^ http://www.dn.no/vinguiden/article1843876.ece
  26. ^ http://www.dn.no/vinguiden/article1844548.ece
  27. ^ «Elisabeth Hunter blir ny sjef for Vinmonopolet». www.finansavisen.no (på norsk). 19. september 2019. Besøkt 23. mai 2023. 
  28. ^ «Ny leder for Vinmonopolet». vinmonopolet.no (på norsk). Besøkt 23. mai 2023. 
  29. ^ «Elisabeth Hunter ny administrerende direktør i Vinmonopolet». e24.no. 19. september 2019. Besøkt 23. mai 2023. 
  30. ^ a b «Hilde Britt Mellbye blir ny sjef i Vinmonopolet». e24.no. 30. juni 2016. Besøkt 23. mai 2023. 
  31. ^ «Ny pol-sjef». e24.no. 21. april 2006. Besøkt 23. mai 2023. 
  32. ^ «Hun skal rydde opp i Vinmonopolet». Nettavisen (på norsk). 8. desember 2005. Besøkt 23. mai 2023. 
  33. ^ «Handlet for 1874 kr. hver». e24.no. 12. mai 2006. Besøkt 23. mai 2023. 
  34. ^ «Grøholt går av». Nettavisen (på norsk). 2. desember 2005. Besøkt 23. mai 2023. 
  35. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 421–422. ISBN 8251837383. «Fra 1. januar 1996 ble Vinmonopolets eneretter til import og engrossalg avviklet. [...] Kjell Frøyslid, som hadde vært direktør for Vinmonopolet siden 1993, fortsatte som direktør for produksjonsmonopolet og de avmonopoliserte delene. [...] Etter en kort overgangsperiode ble Knut Grøholt ansatt som direktør for det nye Vinmonpolet.» 
  36. ^ a b «Knut Grøholt ny administrerende direktør i A/S Vinmonopolet». Regjeringen. 13. oktober 1995. Besøkt 24. mai 2023. «Knut Grøholt ble i statsråd i dag utnevnt til administrerende direktør i A/S Vinmonopolet. [...] A/S Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin oppheves fra og med 1.1.96. [...] Deler av A/S Vinmonopolets virksomhet, de konkurranseutsatte virksomhetene, skilles ut i egne aksjeselskap; Arcus Distribusjon AS og Arcus Produkter AS. De to selskapene vil være eiet av holdingselskapet Arcus AS [...] Tidligere direktør i A/S Vinmonopolet , Kjell Frøyslid, er administrerende direktør i Arcus A/S.»  Pressemelding, Sosial- og helsedepartementet
  37. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 399. ISBN 8251837383. «Kjell Kristensen overtok en kort periode som ny direktør, før Kjell Frøyslid tiltrådte våren 1993.» 
  38. ^ Hamran, Ola; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. ISBN 8251837383. «[...] Joys drev også representasjon hjemme. [...] 1400 flasker hadde blitt brukt til gaver og representasjon hjemme. [...] På den ene sida var det problematisk at det ikke hadde blitt betalt avgifter for disse flaskene. [...] På bakgrunn av det hadde Vinmonopolet i juli 1992 satt igang etterbetaling av avgifter for varer [...]. Selv om det ble ordnet opp i avgiftsinnbetalingene, sto ikke Joys til å redde. [...] Den offisielle begrunnelsen for Joys' avgang var at det i første halvår 1992 hadde blitt tatt ut 230 flasker, som det ikke helt nøyaktig kunne gjøres rede for.» 
  39. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 364. ISBN 8251837383. «[...], ble Einar Joys bedt om å søke stillingen. Han ble ansatt som ny direktør i september 1987.» 
  40. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 310. ISBN 8251837383. «Lindemans etterfølger, Per Antonsen [...]» 
  41. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 362. ISBN 8251837383. «[...] høsten 1986, gjorde administrerende direktør Per Antonsen det kjent at han ønsket å gå av. [...] Kristensen hadde også fått et forvarsel om sosialministerens syn idet Antonsen trakk seg. [...] Da direktørstillnga ble lyst ut i slutten av februar 1987, [...].» 
  42. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 221. ISBN 8251837383. «Amundsen mente han ble spesielt hardt rammet da han etter krigen ble utelukket fra å jobbe i monopolet. [...] Ved frigjøringa kom juristen Gunnar Lindeman, som hadde nesten like lang fartstid som Amundsen i selskapet, inn i toppstillinga i Vinmonopolet» 
  43. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 309. ISBN 8251837383. «I 1969 gikk direktør Lindeman av med pensjon.» 
  44. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 210. ISBN 8251837383. «Våren 1943 var Vinmonopolets øverste administrative ledelse blitt nazifisert. NS hadde lenge ønsket å fjerne direktør Arnold Holmboe, men ikke før han falt for aldersgrense på 70 år klarte de å bli kvitt ham. [...] Innkjøpssjef Nicolay Johan Martens Amundsen overtok nå denne stillingen. [...] I 1943 var Nicolay Amundsen 39 år, NS-medlem og klar for nytt opprykk.» 
  45. ^ a b c Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 81. ISBN 8251837383. «Da Brodersen seinere likevel ble avskjediget, og etter at Halvorsen som en midlertidig løsning hadde fungert som administrerende direktør, [...]. I desember 1928 tok venstremannen Arnold Holmboe over stillinga som monopolets øverste sjef.» 
  46. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 79. ISBN 8251837383. «Alex Brosersen, Vinmonopolets administrerende direktør fram til 1927, [...].» 
  47. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 49–50. ISBN 8251837383. 
  48. ^ a b «Nytt styre og ny bedriftsforsamling for AS Vinmonopolet». NRK. 22. juni 2022. Besøkt 30. juni 2022. 
  49. ^ a b Helse- og omsorgsdepartementet (30. juni 2018). «Nytt styre og ny bedriftsforsamling i AS Vinmonopolet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 19. november 2018. 
  50. ^ a b c omsorgsdepartementet, Helse-og (19. juni 2009). «Hill-Marta Solberg ny styreleder i AS Vinmonopolet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 24. mai 2023. 
  51. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (4. november 2005). «Siri Beate Hatlen utnevnt til ny styreleder i Vinmonopolet». 048071-990261 (på norsk). Besøkt 24. mai 2023. 
  52. ^ «Arnkværn trekker seg fra Vinmonopolet». aftenposten.no. 27. oktober 2005. Archived from the original on 29. oktober 2005. Besøkt 24. mai 2023.  (Arkivert kopi fra Wayback Machine)
  53. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 365. ISBN 8251837383. «Det ga et tydelig signal om kursendring da Kjeld Rimberg ble hentet inn som ny styreformann. [...] Han [...] var i 1987 leder for Asplan. [...] Rimberg var med på å ansette Joys på ettersommeren 1987.» 
  54. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 364-365. ISBN 8251837383. «Ut fra tradisjonen og de rådene politiske forholdene var den én klar kandidat til vervet som styreformann etter Platou. Det var Rolf Hansen, som jo også var styrets nestformann. Men Hansen så hvordan Kjell Kristensen ble vraket våren 1987, og sa fra seg gjenvalg til styret.»  [Sier ikke eksplisitt Hansen var styreformann, men gitt at Platou gikk av høsten 1986 så kan man anta Hansen var fungerende fram til han selv sa fra seg gjenvalg.]
  55. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 362–364. ISBN 8251837383. «[...] høsten 1986, gjorde administrerende direktør Per Antonsen det kjent at han ønsket å gå av. [...] På samme måte som direktør Antonsen hadde styreformann Lars T. Platou tidlig gitt beskjed om at han ville trekke seg.» 
  56. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 327. ISBN 8251837383. «[...] i 1981, hadde ikke virksomheten noen tilhengere i Vinmonopolets ledelse. [...] Styrets formann Lars Platou [...].» 
  57. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 358. ISBN 8251837383. «[...] i 1981, etter at Nordli-regjeringa gikk av og Kristensen mistet jobben som statssekretær, tok steget direkte fra vervet som styreformann i Vinmonopolet til stillinga osm viseadministrerende direktør i selskapet.» 
  58. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 238. ISBN 8251837383. «Og sommeren 1953 fikk Vinmonopolet ny styreformann. Den tidligere justismininsteren Oscar Christina Gundersen tok over etter den tidligere finansministeren Paul Hartmann.» 
  59. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 220. ISBN 8251837383. «Da freden kom, mistet alt i alt 87 personer jobbene sine i Vinmonopolet på grunn av nazistiske sympatier under okkupasjonen. Vinmonopolets nazifisterte styre, med formann Alf L. Whist i spissen, ble avsatt.» 
  60. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 194. ISBN 8251837383. «Vinmonopolets styreformann gjennom ti år, Johan Anker, ble syk og døde høsten 1940. [...] Den 23. november oppnevnte Sosialdepartementet assuransedirektør Alf Larsen Whist til ny formann i styret.» 
  61. ^ a b Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 77. ISBN 8251837383. «I desember 1926 tok imidlertid Hans Halvorsen over formannsvervet i styret, da Petterøe Trådte ut av egen vilje.» 
  62. ^ Hamran, Olav; Myrvang, Christine (1998). Fiin gammel : Vinmonopolet 75 år. Tano Aschehoug. s. 49–50. ISBN 8251837383. «[...] det halvstatlige Vinmonopolet som ble etablert i 1992. [...] I Vinmonopolets styre satt det to fra partiet Venstre; Petterøe [...].» 
  63. ^ «Alle utgaver av Vinbladet». vinmonopolet.no (på norsk). Besøkt 7. august 2023. 
  64. ^ «Tidligere vinnere». Matprisen. Besøkt 7. august 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]