Văn Tiến Dũng | |||
---|---|---|---|
Født | 2. mai 1917 Tu Liem i Hanoi | ||
Død | 17. mars 2002 (84 år) Hanoi | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Embete | |||
Parti | Vietnams kommunistparti | ||
Nasjonalitet | Vietnam | ||
Utmerkelser | Den gylne stjernes orden Ho Chi Minh-ordenen | ||
Troskap | Nord-Vietnam Vietnam | ||
Våpenart | Viet Minh | ||
Tjenestetid | 1945–1986 | ||
Militær grad | Armégeneral | ||
Kommandoer | Viet Minh Vietnams folkehær | ||
Deltok i | Første indokinesiske krig Vietnamkrigen Den kambodsjansk-vietnamesiske krig Den sino-vietnamesiske krig | ||
Văn Tiến Dũng (født 2. mai 1917 i Hanoi, død 17. mars 2002 samme sted) var en general i Vietnams folkehær, hvor han var stabssjef i årene 1954-1974, og deretter øverstkommanderende fram til 1980. I årene 1980 til 1986 var han forsvarsminister i Vietnam.
Han var den eneste i Nord-Vietnams politiske elite som var av bondebakgrunn. Han ble medlem av Det vietnamesiske kommunistparti i 1936, flyktet fra fransk fangenskap i 1944 og kjempet mot de japanske okkupantene resten av andre verdenskrig.
Under den første indokinesiske krig steg Dũng i gradene, til han ble stabssjef for Võ Nguyên Giáp under slaget ved Dien Bien Phu i 1954. I de følgende tyve årene stod han i Giáps skygge, som hans nærmeste medarbeider i kraft av stillingen som stabssjef for Vietnams folkehær. Han hadde imidlertid kommandoen på det nordlige frontavsnittet under påskeoffensiven i 1972, og overtok Giáps stilling som øverstkommanderende i 1974, da Giáp ble skjøvet noe til side, og Dũng hadde kommandoen da Vietnamkrigen utviklet seg som en ren konvensjonell krig mellom Sør-Vietnam og Nord-Vietnam. Han sto for planleggingen av den siste store offensiven som endte med Saigons fall i 1975.
Han ledet Vietnams invasjon av det Røde Khmer-styrte Kambodsja under den kambodsjansk-vietnamesiske krig og grensekonflikten med Folkerepublikken Kina under den sino-vietnamesiske krig.
Han ble forsvarsminister i 1980, men ble avsatt av politbyrået under en større endring i 1986.