W.W. Bartley | |||
---|---|---|---|
Født | William Warren Bartley III 2. okt. 1934[1] Wilkinsburg | ||
Død | 5. feb. 1990[1] (55 år) Oakland | ||
Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, skribent | ||
Utdannet ved | London School of Economics Harvard University Harvard Divinity School | ||
Nasjonalitet | USA |
William Warren Bartley III (best kjent som W.W. Bartley, III; født 2. oktober 1934 i Pittsburgh, død 5. februar 1990 i Oakland) var en US-amerikansk filosof. Hans bidrag lå innen vitenskapsteori, vitenskapshistorie og logikk.
Basert på Karl Poppers kritiske rasjonalisme utviklet Bartley en «pankritisk rasjonalisme». Bartleys argument var at, når man ifølge den kritiske rasjonalismen ikke kan gi endelige begrunnelser for vitenskapelige hypoteser, så kan man heller ikke gi noen endelig begrunnelse for rasjonalismen. Den «pankritiske rasjonalismen» aksepterer altså den kritiske rasjonalismens krav om at alle vitenskapelige utsagn må være kritiser- og falsifiserbare, men gjør et forsøk på å anvende de samme kravene på seg selv. Andre kritiske rasjonalister har ikke blitt overbevist av Bartleys forsøk.[2][3][4][5]
Bartley, som opprinnelig hadde planer om å bli prest, men mistet troen underveis, studerte filosofi hos Willard Van Orman Quine ved Harvard University. 1962 avla han sin doktorgrad under veiledning av Karl Popper ved London School of Economics. Han begynte å undervise ved University of California, San Diego. Fra 1967 innehadde han en stilling ved University of Pittsburgh (fra 1969 som professor). I 1973 vekslet han til California State University. Sin siste stilling innehadde Bartley ved Hoover Institution.