Wilhelm Beiglböck | |||
---|---|---|---|
![]() Beiglböck på anklagebenken i Nürnberg | |||
Født | Wilhelm Franz Josef Beiglböck 10. okt. 1905[1] ![]() Hochneukirchen-Gschaidt | ||
Død | 22. nov. 1963[1]![]() Buxtehude | ||
Beskjeftigelse | Lege, indremedisiner, universitetslærer, politiker ![]() | ||
Akademisk grad | Dr.med.[2] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Wien Stiftsgymnasium Melk | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Medlem av | Sturmabteilung | ||
Wilhelm Beiglböck (født 10. oktober 1905, død 22. november 1963) var en østerriksk nazi-lege som under andre verdenskrig var involvert i medisinske forsøk på mennesker. Han var han konsulterende lege for Luftwaffe og tilknyttet tyske konsentrasjonsleirer.
Beiglböck meldte seg inn i NSDAP, og ble Obersturmbannführer i Sturmabteilung (SA). Under krigen virket han som forsker med ansvar for forsøk på fanger med sjøvann i Dachau konsentrasjonsleir.
Han ble tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og stilt for retten under Legeprosessen i Nürnberg. 20. august 1947 fikk han en dom på 15 års fengsel, som senere ble omgjort til 10 år.
I 1952–1963 var han overlege ved sykehuset i Buxtehude i Niedersachsen.