Wilhelm Heye | |||
---|---|---|---|
Født | 31. jan. 1869[1] Fulda | ||
Død | 11. mars 1947[1] (78 år) Braunlage | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Den røde ørns orden Ridderkorset av Königlicher Hausorden von Hohenzollern Pour le Mérite | ||
Troskap | Tyske keiserriket Weimarrepublikken | ||
Våpenart | Infanteri | ||
Tjenestetid | 1888–1930 | ||
Militær grad | Generaloberst | ||
Enhet | Kaiserliche Armee Reichswehr | ||
Kommandoer | Sjef for Truppenamt | ||
Deltok i | Herero-oppstanden Første verdenskrig | ||
August Wilhelm Heye (født 31. januar 1869 i Fulda, Hessen, død 11. mars 1947 i Braunlage, Niedersachsen) var en tysk general og sjef for den militære overkommandoen Truppenamt i Weimarrepublikken.
Heye gikk 22. mars 1888 inn i et kadettkorps i den prøyssiske hær og tjenestegjorde innen infanteriet. Da han på nyåret 1900 begynte i tjeneste i generalstaben, innledet dette hans karriere som generalstabsoffiser. I årene 1906-1908 tjenestegjorde han i de tyske beskyttelsesstyrken (Schutztruppen) i Tysk Sydvest-Afrika som på denne tiden slo ned Herero-oppstanden. I årene 1910-1913 ledet han etterretningsavdelingen innen generalstaben.
Han var oberstløytnant og sjef for generalstaben i Landwehrkorps, en større hæravdeling i den prøyssiske hær, da første verdenskrig brøt ut, og tjeneste gjorde med denne både på østfronten og vestfronten under krigen. Mot slutten av krigen var han blitt oberst, og fungerte delvis som nestleder av generalstaben i tiden fram til Wilhelm Groener kunne etterfølge Erich Ludendorff som nestkommanderende i den øverste tyske generalstaben.
Han gikk inn i det nyopprettede Reichswehr etter krigen og ble sjef for Truppenamt i 1920 og var deretter øverstkommanderende for styrkene i Øst-Preussen.
Heye gikk ut av aktiv tjeneste i 1930.