Willie Ruff | |||
---|---|---|---|
Født | 1. sep. 1931[1][2] Sheffield[3] | ||
Død | 24. des. 2023 (92 år) | ||
Beskjeftigelse | Jazzmusiker, valthornist, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Yale University[4] Yale School of Music | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz | ||
Instrument | Valthorn,[5] kontrabass[5] | ||
Nettsted | http://www.willieruff.com/index.html | ||
IMDb | IMDb |
Willie Ruff (1931–2023) var en amerikansk musiker. Han var hornist og bassist i Mitchell-Ruff-duoen som han tilhørte sammen med pianisten Dwike Mitchell. Han var universitetsprofessor i musikk på Yale University i Connecticut. Han var også en av grunnleggerne av W.C. Handy Music Festival, og mottok en rekke utmerkelser.[6]
Mitchell og Ruff møtte hverandre for aller første gang i 1947, da de begge var i det militære og var stasjonert ved Lockbourne Air Force Base nær Columbus i Ohio. Mitchell, som da var en 17 år gammel pianist trengte en bassist til et radioprogram som ble sendt ved flybasen og han så det han trodde var en sannsynlig bassistkandidat i Willie Ruff.[trenger referanse]
Ruff gikk på Yale School of Music som student. Der fikk han undervisning fra blant andre Paul Hindemith, og under stusietiden spilte han i Benny Goodmans studio. I 1955 arbeidet han med Lionel Hampton. Mitchell-Ruff Duo ble dannet senere i 1955, da Mitchell og Ruff fant ut at de ville danne sin egen musikk-gruppe.[trenger referanse]
Duoen opptrådte regelmessig og holdt foredrag overalt i USA, i Asia, Afrika og Europa. Mitchell-Ruff Duo var det første jazzbandet som spilte i Sovjetunionen (1959) og i Folkerepublikken Kina.[6] Mitchell døde i 2013.[7]
Han ble siden ansatt av Yale som professor og holdt foredrag fra 1971. Han holdt undervisning innen musikkhistorie og etnomusikologi. I perioden 1976-1977 hadde han en kortvarig stilling ved Duke University, der han blant annet hadde hovedansvaret for deres jazzprogram, samtidig ledet han Duke Jazz Ensemble. Ruff var også fakultetsmedlem ved UCLA og Dartmouth.[6]
I 1994 ble han hedret med å få navnet sitt opp på Alabama Jazz Hall of Fame.[trenger referanse]
Ruff ble ansatt som direktør for Duke Ellington Fellowship Program ved Yale, en organisasjon som sponser artister og musikere, og de opptrer med studenter fra Yale og andre unge musikere fra New Haven Public School System.[trenger referanse]
I 1992 ble Ruffs bok med hans selvbiografi og memoarer, med tittelen A Call to Assembly tildelt Taylor ASCAP-prisen.[trenger referanse]