Xystosomus er en slekt av små løpebiller.
Små (1,9-5,5 millimeter), litt brede, ovale, blanke, rødlige til svarte løpebiller, ofte med metallglans. Hodet har store og utstående fasettøyne. Antennene er tynne og litt lengre enn hode + pronotum. Pronotum er avrundet firkantet, litt bredere enn langt, med tydelig midfure. Dekkvingene er rundede og hvelvede med tydelige punktstriper. Som hos andre Bembidiini er maksillarpalpenes siste ledd redusert til en liten tapp.
Artene lever i skog og kan finnes på død ved og mellom vissent løv.
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.
Gruppene er i henhold til Erwin (1973)[1]. Noen ganger blir bare de to sistnevnte av disse artsgruppene plassert i Xystosomus.
Treliste
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Adephaga
- Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea
- Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
- Underfamilien skyggeløpere, Trechinae Bonelli, 1810
- Stammen Bembidiini Stephens, 1827 – over 3000 beskrevne arter
- Gruppen Xylosomina
- Slekten Xystosomus Schaum, 1859
- Xystosomus gruti-gruppen
- Xystosomus aetholius Erwin, 1973
- Xystosomus ampliatus Bates, 1884
- Xystosomus anterocostis Erwin, 1973
- Xystosomus apicisulcatus Erwin, 1973
- Xystosomus batesi Erwin, 1973
- Xystosomus grossipunctatus Erwin, 1973
- Xystosomus gruti Bates, 1871
- Xystosomus iris Erwin, 1973
- Xystosomus negrei Erwin, 1973
- Xystosomus nigripalpis Erwin, 1973
- Xystosomus ovatulus Bates, 1871
- Xystosomus sculpticollis Bates, 1871
- Xystosomus seriatus Erwin, 1973
- Xystosomus strigosus Bates, 1871
- Xystosomus sublaevis Bates, 1882
- Xystosomus sulcicostis Bates, 1882
- Xystosomus elaphrinus-gruppen
- Xystosomus microtretus-gruppen
- Xystosomus parainsularis-gruppen
- Xystosomus inflatus-gruppen
- Xystosomus laevis-gruppen
- ^ T.L. Erwin (1973) Studies of the Subtribe Tachyina (Coleoptera: Carabidae: Bembidiini), Part I: A Revision of the Neotropical Genus Xystosomus Schaum. Smithsonian Contributions to Zoology 140. [1]
Autoritetsdata