Ye Ting
| Ye Ting | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1896[1] Huiyang | ||
| Død | 8. apr. 1946[1] (49 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | Militærakademiet i Baoding Kommunistisk universitet for Østens arbeidere | ||
| Ektefelle | Li Xiuwen | ||
| Barn | Ye Zhengda Ye Zhengming | ||
| Parti | Kuomintang (1919–1924) Kinas kommunistparti (1924–) | ||
| Nasjonalitet | Republikken Kina | ||
| Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist 100位为新中国成立作出突出贡献的英雄模范人物 | ||
Ye Ting (tradisjonell kinesisk: 葉挺, forenklet kinesisk: 叶挺, pinyin: Yè Tǐng jyutping: Yip6 Ting2; født 10. september 1896 i Huiyang i provinsen Guangdong i Kina, død i flystyrt 8. april 1946 i Kina) var en kinesisk militær leder. Han begynte som nasjonalist og endte opp som kommunist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Ye Ting gikk med i Kuomintang da Sun Yat-sen grunnla partiet i 1919 (Kuomintang eksisterte tidligere enn 1919, men het da Det kinesiske revolusjonære parti), og fra 1921 var han bataljonsskommandant i Den nasjonale revolusjonshær.
I 1924 studerte han i Sovjetunionen og i desember det året ble han medlem av det kinesiske kommunistiske parti.
I september 1925 returnerte han til Kina og var først stabsoffiser, deretter regimentskommandant i Den nasjonale revolusjonshærs fjerde armé. I mai 1926 ledet han en fremskutt enhet under Nordekspedisjonen, og vant flere seirer. I september beleiret han Wuchang og brøt gjennom fiendens forsvarslinjer den 10. oktober. I 1927 var han først vise divisjonskommandant av 15. divisjon, deretter divisjonskommandant av den 11. armés 24. divisjon, og så nestkommanderende for den 11. armé.
Den 1. august deltok han i den feilslåtte Nanchangoppstanden sammen med blant annet Chen Yi, Zhou Enlai, He Long, Zhu De, Ye Jianying, Lin Biao, Liu Bocheng og Guo Moruo. Det var ved denne anledning at Den røde armé, forløperen til Folkets frigjøringshær, ble grunnlagt.
Etter Nanchangoppstanden dro Ye Ting til Hongkong, og derfra ledet han den 11. desember Guangzhouoppstanden. Opprørerne hadde overraskelsesmomentet på sin side og klarte å ta kontroll over det meste av byen Guangzhou på få timer, selv om de stod overfor regjeringsstyrker med overlegne ressurser både hva gjaldt soldater og utstyr. Kommunistlederne utropte byens politiske struktur til «Guangzhousovjetet». Men opprøret ble raskt slått ned av krigsherrestyrker. Opprøret smuldret hen og var over i morgentimene den 13. desember. Under de påfølgende opprenskningsaksjoner ble mange unge kommunister drept; mer enn 5.000 av dem var døde, og omtrent det samme antall var savnet. «Guangzhousovjetet» ble blant kommunistene i ettertid kjent som «Guangzhoukommunen» eller «Østens Pariskommune». Ye Ting ble gjort til syndebukk; han ble utrensket og gitt skylden for fiaskoen. Dette til tross for at kommunistene var åpenbart og objektivt underlegne, noe Ye Ting og andre hadde advart om på forhånd.
Etter at den slo feil ble han utpekt som syndebukk. Han dro da i langvarig eksil, først til Europa. Da han vendte tilbake til Asia måtte han først holde seg i skjul i Macao.
I 1937 var han kommandant for den nye fjerde armé. Etter Den nye fjerde arme-hendelsen havnet han i fengsel for fem år, frem til 1946.
Den 8. april samme år døde han i en flystyrt på vei fra Chongqing til Yan'an. Blant de øvrige omkomne var noen av hans familiemedlemmer og flere ledende kommunistledere som Bo Gu, Deng Fa og Wang Ruofei. Det oppstod rykter om at Chiang Kai-shek hadde arrangert flyulykken.
Ye Ting fikk i alt ni barn. Ett av hans barnebarn, Ye Xiaoyan (叶小燕), som var datter av Ye Tings nest eldste sønn Ye Zhengming (叶正明), giftet seg med Li Xiaoyong (李小勇), som er nest eldste sønn og yngste barn av den tidligere kinesiske statsminister Li Peng.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ye-Ting, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Черепанов А. И. Записки военного советника в Китае. Изд. 2-е. М.: Гл. ред. восточной лит. изд. «Наука», 1976.