Zhang Bojun | |||
---|---|---|---|
Født | 17. nov. 1895 Anhui | ||
Død | 17. mai 1969 (73 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Xuancheng High School | ||
Barn | Zhang Yihe Zhang Shiming | ||
Parti | Kinas kommunistparti Chinese Peasants' and Workers' Democratic Party | ||
Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1895–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1949–1969) (avslutningsårsak: død) | ||
Zhang Bojun (forenklet kinesisk: 章伯钧; tradisjonell kinesisk: 章伯鈞; pinyin: Zhāng Bójūn; født 17. november 1895 i det som i dag er fylket Tongcheng i provinsen Anhui i Kina, død 17. mai 1969 i Beijing) var en kinesisk politiker og intellektuell.
Zhang studerte filosofi i Tyskland fra 1922 til 1926 og ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti etter at han var blitt nær venn av Zhu De. Han forlot kommunistpartiet i 1927 og grunnla sammen med andre to andre politiske partier, som fremdeles er blant blant landets tillatte blokkpartier. Før grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina var han dekan for en lærehøyskole i provinsen Anhui og senere engelskprofessor ved Sun-Yat-sen-universitetet i Guangzhou.
Fra 1954 til 1959 var han stedfortredende formann for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse[1], og minister for samferdselsministeriet. Han var blant de intellektuelle som ytret politisk kritikk under Hundre blomster-kampanjen, og måtte bøte for det under den påfølgende Anti-høyre-kampanjen da han ble avsatt fra sine verv og fordømt som høyreavviker.[2] Han er blant det mest prominente ofre for anti-høyre-kampanjen, da mer enn 400 000 mennesker falt som offer for forfølgelsene og gjerne forsvant i arbeidsleirer og fengsler.[3] Zhang Bojun var blant de ledende politikere som to år senere ble innrømmet amnesti.[4]
Hans 10 000 bind store bibliotek ble ødelagt under kulturrevolusjonen.[5]
Hans datter er forfatterinnen Zhang Yihe.