Zhao Puchu

Zhao Puchu
赵朴初
Født5. november 1907
Anhui, Kina
Død21. mai 2000 (92 år)
Beijing, Kina
BeskjeftigelseJournalist, politiker, kunstmaler Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (8th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 7th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 6th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 5th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 3rd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 2nd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 1st National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference)
  • medlem av Den nasjonale folkekongress (5th National People's Congress, 4th National People's Congress, 3rd National People's Congress, 2nd National People's Congress, 1st National People's Congress)
  • standing member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (5th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference) Rediger på Wikidata
Far赵恩彤
PartiChina Association for Promoting Democracy
NasjonalitetKinas flagg Kinesisk
Zhao Puchu på Commons

Zhao Puchu (født 5. november 1907, død 21. mai 2000) var en religiøs leder som jobbet for kulturell vekst og religiøs toleranse i Kina.[1] Zhao var best kjent som president for det kinesiske buddhistforbundet, en organisasjon som blir støttet av Det kinesiske kommunistiske parti. Han var også en av landets mest kjente utøvere av kalligrafi.[2][3]

Zhao var også viseformann for den niende nasjonale komiteen i Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse og æresformann for den tiende sentralkomiteen i Kinas forening for å promotere demokrati.[4]

Han begynte sin yrkeskarriere på 1930-tallet som sekretær for den kinesiske buddhistforeningen. Zhao jobbet også for å bedre relasjonene til Japan, og var visepresident i vennskapsforeningen Kina-Japan fra 1958 til 1989, før han jobbet videre som rådgiver i foreningen. Han ledet en delegasjon av kinesiske religiøse representanter til Japan i 1992, der de møtte statsminister Kiichi Miyazawa og han fikk den japanske Den hellige skatts orden.[5] I Buddhistforbundet jobbet han for å bedre forholdene for de kinesiske buddhistene, og for buddhister i Tibet. Han jobbet for å restaurere og ta vare på templer og relikvier og gjenopprettet et buddhistisk seminar[3]

Gjennom yrkeskarrieren sin jobbet han mye med humanitære spørsmål som å hjelpe flyktninger, gi unge utdannelse og Røde Kors-aktiviteter. I tillegg jobbet han for religionsfrihet og for å bedre samarbeidet mellom buddhister, kristne, muslimer, konfusianere og taoister i Kina. Han var også aktiv innen World Conference on Religion and Peace i flere år.[3]

I 1985 fikk han Niwano-prisen for sitt store humanitære arbeid og arbeid for religionsfrihet og tverreligiøs dialog gjennom mange år.

Zhao var en uttalt motstander av Falun Gong, og støttet det kinesiske forbudet mot organisasjonen.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Niwano, Nikkyo (2000). «Chapter 20: Encounters V (Mr. Zhao Puchu, President of the Buddhist Association of China)». 開祖随聞記: 笑顔のうしろ姿 [Reminiscences of Founder Nikkiyo Niwano]. Translated by Nezu, Masuo. Kosei Shuppan. Besøkt 19. februar 2014. 
  2. ^ «Sino-Japanese Ties Must Be Deepened». Dharma World. 2007. Arkivert fra originalen 22. februar 2012. Besøkt 19. februar 2014.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. februar 2012. Besøkt 11. mai 2009. 
  3. ^ a b c Why Mr. Zhao Pu Chu was Selected as the Third Recipient of the Niwano Peace Prize Arkivert 28. februar 2014 hos Wayback Machine. -Niwano Peace Foundation. Lest 19. februar 2014
  4. ^ «CPPCC Vice-Chairman Zhao Puchu Passes Away». People's Daily. 22. mai 2000. Besøkt 19. februar 2014. 
  5. ^ «China's top Buddhist leader Zhao Puchu dies at 92». Asian Political News. 29. mai 2000. Besøkt 19. februar 2014. 
  6. ^ «Zhao Puchu: Falun Gong is an evil cult and demon's teaching». Chinanews. 1. august 1999. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 19. februar 2014.