Zhao Puchu 赵朴初 | |||
---|---|---|---|
Født | 5. november 1907 Anhui, Kina | ||
Død | 21. mai 2000 (92 år) Beijing, Kina | ||
Beskjeftigelse | Journalist, politiker, kunstmaler | ||
Embete |
| ||
Far | 赵恩彤 | ||
Parti | China Association for Promoting Democracy | ||
Nasjonalitet | Kinesisk | ||
Zhao Puchu (født 5. november 1907, død 21. mai 2000) var en religiøs leder som jobbet for kulturell vekst og religiøs toleranse i Kina.[1] Zhao var best kjent som president for det kinesiske buddhistforbundet, en organisasjon som blir støttet av Det kinesiske kommunistiske parti. Han var også en av landets mest kjente utøvere av kalligrafi.[2][3]
Zhao var også viseformann for den niende nasjonale komiteen i Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse og æresformann for den tiende sentralkomiteen i Kinas forening for å promotere demokrati.[4]
Han begynte sin yrkeskarriere på 1930-tallet som sekretær for den kinesiske buddhistforeningen. Zhao jobbet også for å bedre relasjonene til Japan, og var visepresident i vennskapsforeningen Kina-Japan fra 1958 til 1989, før han jobbet videre som rådgiver i foreningen. Han ledet en delegasjon av kinesiske religiøse representanter til Japan i 1992, der de møtte statsminister Kiichi Miyazawa og han fikk den japanske Den hellige skatts orden.[5] I Buddhistforbundet jobbet han for å bedre forholdene for de kinesiske buddhistene, og for buddhister i Tibet. Han jobbet for å restaurere og ta vare på templer og relikvier og gjenopprettet et buddhistisk seminar[3]
Gjennom yrkeskarrieren sin jobbet han mye med humanitære spørsmål som å hjelpe flyktninger, gi unge utdannelse og Røde Kors-aktiviteter. I tillegg jobbet han for religionsfrihet og for å bedre samarbeidet mellom buddhister, kristne, muslimer, konfusianere og taoister i Kina. Han var også aktiv innen World Conference on Religion and Peace i flere år.[3]
I 1985 fikk han Niwano-prisen for sitt store humanitære arbeid og arbeid for religionsfrihet og tverreligiøs dialog gjennom mange år.
Zhao var en uttalt motstander av Falun Gong, og støttet det kinesiske forbudet mot organisasjonen.[6]