Jimmy Deuchar

Jimmy Deuchar
Fødd26. juni 1930
FødestadDundee
Død9. september 1993 (63 år)
DødsstadDundee
OpphavStorbritannia
Sjangerjazz
Instrumenttrompet, Flygelhorn
Verka somtrompetist, jazzmusikar, orkesterleiar, komponist

James Deuchar (26. juni 19309. september 1993)[1] var ein skotsk jazztrompettist og storbandarrangør som var fødd i Dundee i Skotland.[1] Han blei kjent som artist og arrangør på 1950- og 1960-talet. Deuchar fekk trompetundervising av John Lynch, som hadde lært å spela trompet som soldat i den fyrste verdskrigen, og som seinare var Director of Brass Music for Dundee.

Etter å ha gjort teneste i National Service i Padgate i Warrington i England, arbeidde Deuchar med den britiske moderne jazzgruppa Johnny Dankworth Seven.[1] På 1950-talet spelte han med ei rekkje kommersielle band, som Oscar Rabin Band, og også ein del med Ronnie Scott.[1] På slutten av 1950-talet var han med i Kurt Edelhagens orkester i Tyskland.[1]

Han vende tilbake til Storbritannia og arbeidde med Scott igjen (1960-62) og så med Tubby Hayes (1962-66).[1] Som ein svært gåverik musikar og ein av dei fremste eksponentar for den «moderne» stilen var han etterspurd, og oppnådde suksess som turnerande musikar i Europa og USA. Han spelte òg med dei fremste amerikanske spelarane på Ronnie Scott's Jazz Club då musikalske utvekslingar blei liberaliserte på byrjinga av 1960-talet.

Deuchar vendte tilbake til Edelhagen i 1966. På 1960-talet og tidleg på 1970-talet arbeidde han òg med The Kenny Clarke-Francy Boland Big Band, med leiande europeiske og amerikanske musikarar.[1] Kring 1971 drog han tilbake til London att, der han arbeidde freelance, og kom så heim att til Dundee på midten av 1970-talet. Han heldt fram med å arrangera, spela og gjeste i ei rekkje settingar, inkludert BBC Big Band i London og BBC Scottish Radio Orchestra i Glasgow, til helsa hans forverra seg.[1]

Han døydde i 1993, 63 år gammal.[2]

Diskografi

[endre | endre wikiteksten]
  • Jimmy Deuchar (Discovery, 1953)[1]
  • Pal Jimmy! (Tempo 1957, re released on Jasmine, 2002)
  • Pub Crawling with Jimmy Deuchar (Contemporary, 1957)[1]
  • Music in the Making (Jasmine, 2001)
  • Opus de Funk (Jasmine, 2001)
  • The Anglo/American/Scottish Connection (Hep, 2004)[3]

Med Victor Feldman

  • Suite Sixteen (Contemporary, 1955 [1958])

Med Tubby Hayes

  • 1955 Swinging Giant, Vol. 1
  • 1962 Late Spot at Scott's
  • 1963 A Tribute: Tubbs
  • 1966 Night and Day
  • 2005 England's Late Jazz Great
  • 2005 Live in London, Vol. 2
  • 2007 The Little Giant
  • 2011 Dancing in the Dark

Med Kenny Clarke/Francy Boland Big Band

  • Jazz Is Universal (Atlantic, 1962)
  • Handle with Care (Atlantic, 1963)
  • Now Hear Our Meanin' (Columbia, 1963 [1965])
  • Swing, Waltz, Swing (Philips, 1966)
  • Sax No End (SABA, 1967)
  • Out of the Folk Bag (Columbia, 1967)
  • 17 Men and Their Music (Campi, 1967)
  • All Smiles (MPS, 1968)
  • Faces (MPS, 1969)
  • Latin Kaleidoscope (MPS, 1969)
  • Fellini 712 (MPS, 1969)
  • Let's Face the Music and Dance (1969)
  • Big Band Sound of Kenny Clarke & Francy Boland (1973)

Med andre

  • 1961 Live at Ronnie Scott's, Zoot Sims
  • 1965 Now Hear Our Meanin' , Kenny Clarke
  • 1966 Sound Venture, Georgie Fame/Harry South Big Band
  • 1967 Fire, Heat, Soul and Guts, Kenny Clarke
  • 1968 Trip to the Mars, Orchester Roland Kovac
  • 1969 Ray Warleigh's First Album, Ray Warleigh
  • 1970 Midnight Mood, Mark Murphy
  • 1986 Live at Fulham Town Hall, Charlie Watts
  • 1989 Roarin' , Jack Sharpe
  • 2004 Swing Revisited, Johnny Keating
  • 2007 An Ace Face, Allen Eager[4]

Litteratur

[endre | endre wikiteksten]
  • John Chilton, Who's Who of British Jazz, Cassell, London, 1997, ISBN 9780304339099
  • Carr, Fairweather & Priestley, Jazz - the Essential Companion, Grafton Books, London, 1987, ISBN 978-0135092743