Nedanfor følgjer ei liste over verdas lengste skihopp. Dei som er markert med stjerne (*) var verdsrekordar då hoppa blei gjennomførte. Dei som er markert med feit er nåverande nasjonale rekordar. Lista viser berre gyldige hopp, det vil seie at hopparen klarte å landa utan å falla. Janne Ahonen hoppa 240 meter in 2005, men fall, og fekk derfor ikkje verdsrekorden. Nesten alle hoppa skjedde i Letalnica i den slovenske byen Planica. Det lengste skihoppet i ein annan hoppbakke er Roar Ljøkelsøy sitt 223-meter-lange hopp i Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf i Tyskland i 2004.
Dato
|
Hopper
|
Lengde
|
Sted
|
Bakke
|
1808
|
Olaf Rye
|
9,5 m (15 alen)
|
Eidsberg
|
|
8. mars 1868
|
Sondre Norheim
|
19,5 m[1]
|
Brunkeberg[2]
|
Hauglibakken
|
1879
|
Olaf Haugann
|
20 m
|
Oslo
|
Husebybakken
|
1881
|
Sveinung Svalastoga
|
22 m
|
1886
|
Johannes Nordgaarden
|
26 m
|
Seljord
|
Flatdalbakken
|
1891
|
Mikkjel Hemmestveit
|
31,1 m (102 fot)
|
Red Wing
|
McSorely Hill
|
1893
|
Torjus Hemmestveit
|
31,4 m (103 fot)
|
1897
|
Svein Sollid
|
31,5 m
|
Morgedal
|
Donstadkleiva[3]
|
1899
|
Asbjørn Nilssen
|
32,5 m
|
Bærum
|
Solbergbakken
|
Morten Hansen
|
32,5 m
|
11. februar 1900[4]
|
Olaf Tandberg[5]
|
35,5 m
|
1902
|
Nils Gjestvang
|
38,5 m
|
Geithus
|
Gustadbakken
|
41 m
|
24. januar 1909[6]
|
Oscar Gundersen
|
42 m (138 fot)
|
Chippewa Falls
|
Chippewa Falls Ski Jumps
|
1909
|
Harald Smith
|
43 m
|
Bardonecchia
|
Trampolino Campo Smith
|
28. februar 1909[7]
|
45 m
|
Davos
|
Bolgenschanze
|
19. februar 1911[8]
|
Anders Haugen
|
46,5 m (152 fot)
|
Ironwood
|
Wolverine Hill[9]
|
1912
|
Gunnar Andersen
|
47 m
|
Geithus
|
Gustadbakken
|
15.-16. februar 1913[10]
|
Ragnar Omtvedt
|
48,5 m (158 fot)
|
Ironwood
|
Wolverine Hill[9]
|
51,5 m (169 fot)
|
7. februar 1915[11][12]
|
Reidar Amble Ommundsen
|
54 m
|
Mjøndalen
|
Vikkollen
|
18. februar 1916[13]
|
Ragnar Omtvedt
|
58,5 m (192 fot)
|
Steamboat Springs
|
Howelsen Hill
|
1917
|
Henry Hall
|
62 m (203 fot)
|
1918
|
62,5 m (204 fot)
|
Mars 1919
|
Anders Haugen
|
65 m (213 fot)
|
Dillon
|
Haugen Hill
|
29. februar 1920[14]
|
65,5 m (214 fot)
|
Februar 1921[15]
|
Henry Hall
|
70 m (229 fot)
|
Revelstoke
|
Big Hill
|
4. februar 1925[15]
|
Nels Nelsen
|
73 m (240 fot)
|
1930
|
Adolph Badrutt
|
75 m
|
Pontresina
|
Bernina-Roseggbakken
|
18. januar 1931[16]
|
Birger Ruud
|
76,5 m
|
Odnes
|
Odnesbakken
|
24. februar 1931[7]
|
Sigmund Ruud
|
81,5 m
|
Davos
|
Bolgenschanze
|
13. mars 1932[15]
|
Bob Lynburne
|
82 m (269 fot)
|
Revelstoke
|
Suicide Hill
|
19. januar 1933
|
Sigmund Ruud
|
84 m
|
Villars
|
Tremplin de Bretaye
|
86 m
|
26. februar 1933
|
Henri Ruchet
|
87 m
|
1933[15]
|
Bob Lynburne
|
87,5 m (287 fot)
|
Revelstoke
|
Suicide Hill
|
25. mars 1934
|
Birger Ruud
|
92 m
|
Planica
|
Velikanka
|
14. mars 1935
|
Reidar Andersen
|
93 m
|
15. mars 1935
|
Stanisław Marusarz
|
95 m
|
Reidar Andersen
|
98 m
|
99 m
|
17. mars 1935
|
Fritz Kainersdorfer[17]
|
99,5 m
|
Ponte di Legno
|
Trampolino Gigante Corno d'Aola
|
15. mars 1936
|
Sepp Bradl
|
101 m
|
Planica
|
Velikanka
|
Mars 1938
|
107 m
|
1941
|
Rudi Gering[17][18]
|
108 m
|
118 m
|
1948
|
Fritz Tschannen
|
120 m
|
Planica
|
28. februar 1950
|
Willi Gantschnig
|
124 m
|
Oberstdorf
|
Heini Klopfer-bakken
|
2. mars 1950
|
Sepp Weiler
|
127 m
|
3. mars 1950
|
Dan Netzell
|
135 m
|
2. mars 1951
|
Tauno Luiro
|
139 m
|
24. februar 1961
|
Jože Šlibar
|
141 m
|
1. mars 1962
|
Peter Lesser
|
141 m
|
Bad Mitterndorf
|
Kulm
|
15. februar 1964
|
Kjell Sjöberg
|
141 m
|
Oberstdorf
|
Heini Klopfer-bakken
|
Dalibor Motejlek
|
142 m
|
16. februar 1964
|
Nilo Zandanel
|
144 m
|
21. mars 1965
|
Peter Lesser
|
145 m
|
Bad Mitterndorf
|
Kulm
|
1966
|
Bjørn Wirkola
|
145 m
|
Vikersund
|
Vikersundbakken
|
146 m
|
10. februar 1967
|
Lars Grini
|
147 m
|
Oberstdorf
|
Heini Klopfer-bakken
|
Kjell Sjöberg
|
148 m
|
11. februar 1967
|
Lars Grini
|
150 m
|
12. mars 1967
|
Reinhold Bachler
|
154 m
|
Vikersund
|
Vikersundbakken
|
21. mars 1969
|
Bjørn Wirkola
|
156 m
|
Planica
|
Velikanka
|
Jiří Raška
|
156 m
|
22. mars 1969
|
Bjørn Wirkola
|
160 m
|
Jiří Raška
|
164 m
|
23. mars 1969[19]
|
Manfred Wolf
|
165 m
|
9. mars 1973
|
Heinz Wosipiwo
|
169 m
|
Oberstdorf
|
Heini Klopfer-bakken
|
15. mars 1974
|
Walter Steiner
|
169 m
|
Planica
|
Velikanka
|
4. mars 1976
|
Geir Ove Berg
|
173 m
|
Oberstdorf
|
Heini Klopfer-bakken
|
5. mars 1976
|
Toni Innauer
|
174 m
|
Falko Weißpflog
|
174 m
|
7. mars 1976
|
Toni Innauer
|
176 m
|
16. mars 1979
|
Klaus Ostwald
|
176 m
|
Planica
|
Velikanka
|
27. mars 1980
|
Armin Kogler
|
176 m
|
Harrachov
|
Čerťák
|
26. februar 1981
|
180 m
|
Oberstdorf
|
Heini Klopfer-bakken
|
19. mars 1983
|
Pavel Ploc
|
181 m
|
Harrachov
|
Čerťák
|
16. mars 1984[17]
|
Matti Nykänen
|
182 m
|
Oberstdorf
|
Heini Klopfer-bakken
|
182 m
|
17. mars 1984
|
185 m
|
15. mars 1985[20]
|
Mike Holland
|
186 m
|
Planica
|
Velikanka
|
Matti Nykänen
|
187 m
|
16. mars 1985
|
191 m
|
9. mars 1986
|
Andreas Felder
|
191 m
|
Bad Mitterndorf
|
Kulm
|
14. mars 1987
|
Piotr Fijas
|
194 m
|
Planica
|
Velikanka
|
17. mars 1994
|
Martin Höllwarth
|
196 m
|
Planica
|
Toni Nieminen
|
203 m
|
18. mars 1994
|
Espen Bredesen
|
209 m
|
23. mars 1997
|
210 m
|
Lasse Ottesen
|
212 m
|
19. mars 1999
|
Martin Schmitt
|
214,5 m
|
20. mars 1999
|
Tommy Ingebrigtsen
|
219,5 m
|
17. mars 2000
|
Thomas Hörl
|
224,5 m
|
19. mars 2000[21]
|
Andreas Goldberger
|
225 m
|
20. mars 2003
|
Adam Małysz
|
225 m
|
Matti Hautamäki[22]
|
227,5 m
|
22. mars 2003
|
228,5 m
|
23. mars 2003[23]
|
231 m
|
20. mars 2005
|
Tommy Ingebrigtsen
|
231 m
|
Letalnica
|
Bjørn Einar Romøren
|
234,5 m
|
Matti Hautamäki
|
235,5 m
|
Bjørn Einar Romøren
|
239 m
|
11. februar 2011
|
Johan Remen Evensen
|
243 m
|
Vikersund
|
Vikersundbakken
|
246,5 m
|
14. februar 2015
|
Peter Prevc
|
250 m
|
15. februar 2015
|
Anders Fannemel
|
251,5 m
|
18. mars 2017
|
Robert Johansson
|
252 m
|
18. mars 2017
|
Stefan Kraft
|
253,5 m
|
Den første skiflygingsbakken i Planica vart teken i bruk i 1934 og fekk navnet Velikanka («Storbakken»). Han vart i 1969 erstatta av ein ny skiflygingsbakke som overtok Velikanka-namnet. Den gamle bakken vart då kalla Bloudkova velikanka, «Bloudeks storbakke», etter bakkekonstruktøren Stanko Bloudek. Den nye skiflygingsbakken, som framleis er i bruk, vart føre VM i skiflyging 2004 omdøypt til Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brørne Gorišek», etter bakkekonstruktørbrørne Lado og Janez Gorišek), og vert vanlegvis berre kalla Letalnica.
Storbakken i Revelstoke heitte opphavleg Big Hill («Storbakken»), men vart kalla Suicide Hill («Sjølvmordsbakken») frå 1931. Han fekk namnet Nels Nelsen Hill i 1948.
- ↑ Tim Ashburner forteller i boka The history of ski jumping (ISBN 1-904057-15-2, s. 14) at Norheims lengste hopp i rundløypa i Hauglibakken skal ha blitt målt til 50 alen (31,5 meter om en regner alenet til 62,75 cm), men at avisene i Christiania oppga at lengden «med en viss overdrivelse» skulle ha vært 30 alen (19 meter). 19,5 meter, som de fleste nåtidige lister over verdensrekorder oppgir, tilsvarer 31 alen.
- ↑ Lengst gjennom lufta, s. 371
- ↑ Kjetil Steinsholt, Knut Høihjelle: Sondre Nordheim fra Morgedal. Tapir, Trondheim 1993. ISBN 82-519-1144-3 (s. 75, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ↑ Asker og Bærums Budstikke: Solbergrendet (s. 4, 14. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ↑ Rekorden ble satt i et parhopp sammen med Aksel Refstad. Refstad landet på 36 meter, men falt, mens Tandberg sto på 35,5 meter. Kilde: Aftenposten: I Solbergbakken. Hoprekorder (s. 2, 12. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ↑ San Francisco Call: Wins the world's championship as ski jumper (s. 6, 25. januar 1909, digitalisert av California Digital Newspaper Collection)
- ↑ 7,0 7,1 Skisprungschanzen-Archiv: Davos (besøkt 9. februar 2013)
- ↑ San Francisco Call: Answers to queries (s. 12, 27. august 1912, digitalisert av California Digital Newspaper Collection)
- ↑ 9,0 9,1 Little known facts of the Gogebic Range Arkivert 2008-05-13 ved Wayback Machine., utgitt i 1966, kaller stedet White's Bluff, og senere Curry Hill.
- ↑ San Francisco Call: Ski jumping record broken by 13 feet (s. 9, 17. februar 1913, digitalisert av California Digital Newspaper Collection)
- ↑ Eiker Arkiv: Kulturminneåret 2009 på Eiker: Vikkollen Arkivert 2011-07-26 ved Wayback Machine. (2. januar 2009)
- ↑ Aftenposten: Ny verdensrekord i hop paa ski (8. februar 1915)
- ↑ New York Times: Ski Jumping Record: Ragnar Omtvedt Clears Distance of 192.9 Feet on Snow (19. februar 1916)
- ↑ Harry Sundby-Hansen: Norwegian immigrant contributions to America's making. The International press, New York 1921, s. 166 (digitalisert av Internet Archive)
- ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 Chic Scott: Powder pioneers - Ski stories from the Canadian Rockies and Columbia Mountains. Rocky Mountain Books, Surrey, British Columbia 2005. ISBN 1-894765-64-8, s. 26-31 (forhåndsvist på Google Books)
- ↑ Odd Hølaas: Norge under Haakon VII. 2. opplag. Cappelen, Oslo 1946 (s. 318, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ↑ 17,0 17,1 17,2 Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
- ↑ Mange lister over verdensrekorder oppgir Franz Mair 109 m, Hans Lahr 111 m og Paul Krauß 112 m (alle fra Tyskland) i tillegg til Rudi Gerings to rekorder på 108 og 118 meter. Ifølge foruminnlegget på Skispringen.com ble de lange hoppene til Mair, Lahr og Kraus gjort etter Gehrings hopp på 118 meter, og de gjaldt dermed aldri som verdensrekord.
- ↑ Skispringen.com: Portrait: Manfred Wolf (GER)
- ↑ Eastern Ski Jumping & Nordic Combined Foundation, Inc.: World Record Ski Jump
- ↑ Der Spiegel: Weltmeister Goldberger beendet Karriere (29. mai 2005)
- ↑ RP Online: Hautamäki verbessert Skiflug-Weltrekord (20. mars 2003)
- ↑ Der Spiegel: Hautamäki ist der König der Lüfte (23. mars 2003)