75th Ranger Regiment
| 75th Ranger Regiment | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
.svg) | |||
 | |||
| Aktiv | 1942– | ||
| Motto | Sua Sponte | ||
| Land | USA | ||
| Etablert | 1984 | ||
| Overordnet enhet | U.S. Army Special Operations Command | ||
| Våpengren | United States Army | ||
| Type | regiment | ||
| Størrelse | 3 623[1] | ||
| Hovedkvarter | Fort Benning | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | spesialstyrke | ||
| Konflikter | annen verdenskrig, irakkrigen m.fl. | ||
75th Ranger Regiment er et lett infanteriregiment i den amerikanske hæren som er utdannet til å utføre spesialoperasjoner, med hovedvekt på luftlandsettinger, offensive aksjoner, infiltrasjon, overtagelse av flyplasser og støtte til ordinære militæroperasjoner. Hver av regimentets bataljoner forventes å deployeres hvor som helst i verden på 18 timers varsel.
Regimentet blir gjerne kalt US Army Rangers, eller bare Rangers.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Historien deres går tilbake til før den amerikanske revolusjonen. Kaptein Benjamin Church grunnla Church's Rangers, som kjempet mot indianer-stammer under Kong Philips krig. I 1756 rekrutterte Robert Roger ni Ranger-kompanier for å kjempe under Den franske og indianske krig. Under den amerikanske revolusjonskrigen var Robert Rogers lojal mot den britiske tronen. Men mange av hans tidligere Rangers tjenestegjorde på begge sider av konflikten. En av dem, John Stark, kommanderte First New Hampshire Militia, som fikk berømmelse i slagene ved Bunker Hill og Bennington. Ethan Allen, og hans Green Mountain Boys, i Vermont ble også utpekt som en Ranger-enhet. I 1775 grunnla Den kontinentale kongress senere åtte Ranger-kompanier. I 1777 ble denne styrken kommandert av Daniel Morgan, kjent som The Corps of Rangers.
Men den kanskje mest kjente Ranger-enheten under den revolusjonære krigen gikk også under navnet Butler's Rangers, fra delstaten New York. Under krigen i 1812 ble selskaper fra United States Rangers reist opp blant grensebosetterne som en del av den vanlige hæren. Gjennom hele krigen patruljerte de grensen fra Ohio til det vestlige Illinois på hesteryggen og med båt. Rangers deltok i mange trefninger og kamper med britene og deres amerikanske indiske allierte. Men etter den amerikanske borgerkrigen gikk det mer enn et halvt århundre, uten noen registrerte Ranger-enheter i USA.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]8. desember 1941 gikk USA inn i andre verdenskrig, en dag etter at Pearl Harbor ble angrepet av Japan. General George C. Marshall var stabssjef for den amerikanske hæren, og så for seg en elite-enhet på femti menn som skulle melde seg frivillig. Han trodde Darby var mannen til å gjøre denne jobben. Den 8. juni 1942 ble major William Orlando Darby offisielt tildelt oppgaven for First Ranger Bataljon. Den 19. august 1942 kjempet femti Rangers sammen med canadiske og britiske kommandosoldater i det skjebnesvangre Diepperaidet ved kysten av det nazi-okkuperte Frankrike. Tre Rangers ble drept, og flere ble tatt til fange.
Den første amerikanske soldaten som ble drept i Europa under andre verdenskrig var en Ranger, løytnant E. V. Loustalot som en del av Dieppe-raidet. Under dette oppdraget overtok Loustalot kommandoen, etter at den britiske kapteinen som opprinnelig ledet angrepet ble drept. Loustalot var på vei opp en bratt klippe sammen med flere andre soldater, og ble såret tre ganger. Men han ble til slutt drept av fiendens kryssild, i det han forsøkte å komme frem til en maskingevær-stilling på toppen av klippen. I november 1942 gikk hele 1. Ranger Bataljon inn i kamp for første gang, når de landet i Arzew, Algerie. De første soldatene ble delt inn i to grupper i håp om å angripe festningsverk før 1. infanteridivisjon skulle lande på stranden. Operasjonen var vellykket, og enheten opplevde minimale skader.
11. februar 1943 flyttet Rangers 51 kilometer, for å raide et italiensk område. Femti italienere ble drept, og ytterligere 10 ble tatt til fange. Med suksessen til First Ranger Battalion, ba Darby om at Rangers ble utvidet til et fullstendig regiment. Denne anmodningen ble innvilget. Tredje og fjerde Ranger-bataljon ble autorisert kort tid etter, og ble trent og ledet av offiserer og underoffiserer fra den første bataljonen. Men Rangers tok bare soldater som ønsket å melde seg frivillige, og de hadde derfor ikke nok kvalifiserte kandidater. Men i løpet av juni 1943 var de tre Ranger-bataljonene fullt operative. Oberst Darby ble i løpet av verdenskrigen tildelt Distinguished Service Cross.
Etter andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I januar 1974 ledet general Creighton Abrams, hærens stabssjef, dannelsen av en ny Ranger Bataljon. General Kenneth C. Leuer fikk jobben med å organisere og trene og lede denne første Ranger-bataljonen siden andre verdenskrig. I oktober 1983 deltok både 1. og 2. Ranger Bataljon i spissen for Invasjonen av Grenada. Hele det 75. Ranger-regimentet deltok under USAs invasjon av Panama. Rangere var også utplassert til Saudi-Arabia fra 12. februar 1991 til 15. april 1991, til støtte for Operation Desert Storm. I august 1993 ble elementer fra det tredje Ranger Bataljon utplassert til Somalia for å hjelpe FN-styrker.
Fra og med 2012 gjennomfører det 75. Ranger-regimentet vedvarende operasjoner i en rekke forskjellige land, og støttet både Operation Enduring Freedom og Operation Iraqi Freedom. Etter terrorangrepet 11. september 2001 ble Rangers sendt for å ta ut primære mål innenfor al-Qaida og Taliban i Afghanistan. I løpet av sommeren 2005, under Operation Red Wings, fant en Ranger-patrulje den savnede Navy SEAL Marcus Luttrell fem dager etter at han ble meldt savnet. Den 26. oktober 2019 foretok Rangers, sammen med blant annet Delta Force et målrettet angrep mot Abu Bakr al-Baghdadi - som den gang var leder for Den islamske staten Irak og Levanten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) 75th Ranger Regiment – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
