Alexander Bugge | |||
---|---|---|---|
Født | 30. des. 1870[1][2] Christiania[1] | ||
Død | 24. des. 1929[1][2] (58 år) København[1] | ||
Beskjeftigelse | Professor, historiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Sophus Bugge[1] | ||
Søsken | Johanna Bugge Berge | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1918) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo[1] | ||
Alexander Bugge (1870–1929) var professor i historie, senere statsstipendiat.
Han var sønn av Sophus Bugge, ble student 1889, tok lærereksamen 1893 og doktorgraden 1899 på avhandlingen «Studier over de norske byers selvstyre og handel». 1903 ble han professor i historie ved Det Kongelige Frederiks Universitet etter Gustav Storm, et embete han beholdt inntil 1912, da han trakk seg tilbake for å virke som fri skribent, med stilling som statsstipendiat fra 1914. I denne tiden bodde han i Fyresdal og Kviteseid. Han var en flittig skribent og populær foredragsholder.
Han foretok lengre studiereiser særlig til De britiske øyer og Italia. Her tok han 1896–97 og 1906 en del avskrifter i Vatikanbiblioteket for Diplomatarium Norvegicum, som han også redigerte enkelt bind av. Sentrale tema i hans forfatterskap og forskning var den eldste norske handels- og byutvikling, samt vikingtidens kulturforhold.
Bugge ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1898, bare 28 år gammel.
Alexander Bugge – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |