Alexandru Nicolescu | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. juli 1882![]() Tulgheș | ||
Død | 5. juni 1941![]() Blaj | ||
Beskjeftigelse | Storerkebiskop av Alba Iulia og Făgăraș ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Kongedømmet Romania | ||
Alexandru Nicolescu (født 8. juli 1852 i Tulgheș i Komitat Csík i Siebenbürgen i Østerrike-Ungarn; død 5. juni 1941 i Blaj i Romania) var rumensk gresk-katolsk erkebiskop av Făgăraș og Alba Iulia.
Alexandru Nicolescu studerte ved Det pavelige universitet Urbaniana i Roma der han promoverte i 1904 til doktor i filosofi og teologi, og ble viet til sølibatspliktig prest. Hans første sjelesørgeriske oppgaver førte han til Nord-Amerika. Deretter ble han professor for moralteologi ved Det erkebiskoppelige teologiske seminar i Blaj og medlem av metropolitankapittelet.
Under første verdenskrig nektet han å undertegne på lojalitetserklæringen til Østerrike-Ungarn, noe som han ble ansett som en forræder for av myndighetene.[1]
Den 25. februar 1922 ble han utnevnt til biskop av Lugoj. Han ble konsekrert den 18. juni 1922 i Trefoldighetskatedralen i Blaj av metropolitanerkebiskopen av Făgăraș og Alba Iulia, Vasile Suciu. Medkonsekratorer var Valeriu Traian Frențiu, biskop av Lugoj, og Iuliu Hossu, biskop av Gherla, Armenopoli, Szamos-Újvár. I katedralen i Lugoj ble han innført i sitt embede den 16. juli 1922.
Den 29. august 1936 ble han utnevt til etterfølger etter Vasile Suciu som erkebiskop og metropolitt av Făgăraș og Alba Iulia.[2][3][4]
Alexandru Nicolescus allerede svake helse fikk en knekk av utbruddet av andre verdenskrig og Romanias tap av Nordtranssylvania, hendelser som gikk sterkt inn på ham.[5] Den 5. juni 1941 døde erkebiskop Nicolescu.
Han ble bisatt i krypten i Trefoldighetskatedralen i Blaj.[6]