Aphelinidae

Aphelinidae
Aphelinus mali
Nomenklatur
Aphelinidae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChalcidider
Økologi
Antall arter: ca. 1160 kjente, 190 i Europa,
22 i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Aphelinidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen omfatter rundt 1160 kjente arter fordelt på 35 slekter. I Norge er det hittil funnet 22 arter [1]. Det er usikkert om familien er noen monofyletisk gruppe, den kan komme til å bli delt opp i framtiden. Et uvanlig trekk ved biologien til denne gruppen er at hannen og hunnen av samme art kan ha ulike verter – i enkelte tilfelle kan endog hannen utvikle seg som er parasitoid på hunnen av samme art!

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Knøttsmå (0,6 – 1,4 mm), tettbygde snylteveps. Kroppen er påfallende kort og virker sammentrykt, hodet er svært stort sammenlignet med resten av insektet. Vingene mangler nesten totalt årenett. Antennene er knebøyde, relativt korte og litt kølleformede. De består av åtte eller færre ledd. Hodet er mye bredere enn langt, vanligvis nesten så bredt som forkroppen, med fasettøyne av varierende størrelse og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Forkroppen har dype furer på ryggsiden. Beina er nokså korte (unntatt hos enkelte arter i Eriaporinae) med fem-leddete føtter. Vingene er avrundede, noen ganger med lange hårfrynser langs bak- og ytterkantene. Den eneste vingeåren er en åre (costa) som går langs forkanten av forvingen omtrent ut til midten. Vingene har ofte påfallende, små hår (microtrichia), disse kan danne tverrbånd eller andre fargemønstre. Bakkroppen er kort kjegleformet. Den sitter tett trykket mot forkroppen, slik at "vepsetaljen" ikke er synlig.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De er parasitoider, som utvikler seg på egg av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Noen arter er også hyperparasitoider, det vil si at de snylter på andre parasitoider. De fleste artene der biologien er kjent, snylter på nebbmunner (Hemiptera), særlig skjoldlus og bladlus, men det finnes også arter som snylter på egg av sommerfugler, pupper av tovinger, eller andre vepser. Et spesielt trekk ved denne familien er at hannen og hunnen av samme art kan utvikle seg på helt ulike verter, for eksempel hunnen på bladlus og hannen på sommerfugl-egg. I enkelte tilfeller kan endogtil hannen utvikle seg som en hyperparasitoid på hunnen av den samme arten. Aphelinidene er en viktig gruppe for biologisk kontroll av skadedyr, særlig av skjoldlus og bladlus. Rundt 13 arter blir i dag rutinemessig brukt til dette. På grunn av sin beskjedne størrelse er de lette å frakte.

Systematisk inndeling / europeiske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Japoshvili, George, Hansen, Lars Ove og Sørlibråten, Ove (2015) New records of Aphelinidae (Hymenoptera, Chalcidoidea) from Norway, with additional information on host associations and description of a new species. Norwegian Journal of Entomology 62: 110-116.

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata