Arngrímur Jónsson | |||
---|---|---|---|
Født | 1568[1][2][3][4] | ||
Død | 27. juni 1648[5] Vestur-Húnavatnssýsla | ||
Beskjeftigelse | Regionhistoriker, oversetter, skribent | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Nasjonalitet | Island | ||
Arngrímur Jónsson den lærde (islandsk Arngrímur Jónsson lærði), født 1568, død 27. juni 1648, var en islandsk vitenskapsmann og apologetiker. Han finnes avbildet på 10 krónursedlene.
Han var sønn av storbonden Jón Jónsson og hans hustru Ingibjörg Loptsdatter. Han ble oppsedet av sin slektning Guðbrandur Þorláksson, biskop av Hólar. Han gav seg selvg etterhvert tilnavnet Viðalín etter hjemtraktene, og dette navnet er gått videre til hans etterfommere.
Han var to ganger gift: I 1598 med Solveig Gunnarsdatter - fra dette ekteskap stammer tre barn. I 1628 med Sigríður Bjarnadatter - med henne fikk han ni barn, hvorav det siste ble født i hans 79. leveår.
Han viste lite interesse for jordbruk, skjønt det var dette han var eslet til å leve av.
Som 17-åring kom han til universitetet i København, og der studerte han i fire år.
Etter hjemkomsten ble han rektor for latinskolen i Hólar og biskoppelig kapellan. Rektoratet beholdt han til 1598. 1596-1628 var han biskoppelig vikar og dermed bisakopens stedfortreder under dennes langvarige sykdom frem til dennes død i 1627. Han var også sokneprest av Melstaður, der han slo seg ned.
Han var biskopens nærmeste betrodde da han var involvert i vanskelige rettsstrider. I denne forbindelse reiste han i 1592 om Hamburg til København, og ble der til 1593. Han reiste også til Danmark i 1602, og reisene gav ham mange kontakter.
Hjemme gikk han for å være høymodig og stivsinnet. Skjønt han forvaltet bispedømmet vel, skaffet han seg med sitt lite omgjengelige vesen så mange fiender at han, skjønt han ellers fremstod som den avdøde biskops naturlige etterfølger, ble forbigått. Presteskapet var star med å velge en abben til biskop.
I 1593 utga Arngrímur verket Brevis commentarius de Islandia, et «Forsvar for Island» på latin hvor han kritiserte verkene til en rekke forfattere som hadde skrevet om det islandske folket og landet. Hans hovedmål var et dikt av Gories Peerse, en handelsmann som hadde skrevet et underholdende og et noe baktalende dikt om islandsk geografi og etnografi. Arngrímur Jónsson kritiserte også mer vesentlige verker som Cosmographie av den tyske lærde Sebastian Münster.
Hans kritikk, Brevis commentarius de Islandia, ble gjenopptrykket i 1598 i Richard Hakluyts Principal Navigations of the English Nation. Dette forsvaret av Island og påfølgende verker var viktig for å introdusere europeiske forskere og lærde til Islands oldtidslitteratur og den litterære rikdommen som disse manuskripter representerte.
Verket spilte også en innledende rolle i utviklingen av den europeiske nasjonalisme, deltagende i de etnografiske fornærmelser og mot-fornærmelser som europeiske land benyttet for å skille seg fra andre på trykk.
I hans historiske skrifter hadde Arngrímur Jónsson tilgang på en rekke tekster som ikke lenger eksisterer, mest betydningsfullt var et større fragment av Skjoldungesaga som senere har gått helt tapt. Hans verker om legendariske danske og svenske konger har i dag størst betydning som et viktig bevis på innholdet av denne saga.
Han er avbildet på den nå foreldete islandske 10 krónur-seddelen. Se Islandsk krone
(en) Author:Arngrímur Jónsson – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |