Avro 618 Ten | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Passasjerfly | ||
Produsent | Avro | ||
Produsert | 1931-1936 | ||
Passasjerer | 8 | ||
Mannskap | 2 | ||
Spesifikasjoner | |||
Lengde | 14.48 m | ||
Høyde | 3.89 m | ||
Vingespenn | 21.72 m | ||
Vingeareal | 71.7 m² | ||
Egenvekt | 2,736 kg | ||
Vekt (lastet) | 4,818 kg | ||
Motorer | Armstrong Siddeley Lynx IVB e,ller IVC | ||
Marsjfart | 185 km/t | ||
7,270 m | |||
Rekkevidde | 644 km | ||
Klatrefart | 225 m/min |
Avro 618 Ten eller X var et tre-motors passasjerfly fra 1930-tallet. Det var en britisk lisensprodusert kopi av Fokker F.VIIB/3m.
I 1928 inngikk Avro en avtale med Fokker om lisensproduksjon av Fokkers vellykkede F.VIIB/3m for salg innen Det britiske imperiet (unntatt Canada).
Avros modellbetegnelse 618 Ten ble tatt i bruk fordi flyet hadde kapasitet for åtte passasjerer med to manns besetning. Flyet ble først vist på et flystevne i England i 1929.
Det første fem fly ble solgt til det nystartede Australian National Airways startet av Charles Kingsford Smith og Charles Ulm og ble tatt i bruk 1. januar 1930 på en rute Brisbane-Sydney og senere på strekningen Melbourne-Sydney. De fem flyene var:
To av disse gikk tapt i havarier allerede første driftsår: Southern Cloud i De australske Alper den 21. mars 1931 (vraket ble først funnet i 1958) og Southern Sun i British Malaya i november 1931 under den første postflyvningen til United Kingdom. Selskapet innstilte deretter driften og gjenværende fly solgt.
Southern Moon ble ovetatt av Charles Ulm og bygget om i 1933 for langdistanse flyvninger og utstyrt med 330 hp (250 kW) Wright Whirlwind stjernemotor. Den gjenoppstod som VH-UXX Faith in Australia og ble brukt under en konkurranseflyvning England – Australia. De andre to ble solgt til et annet australsk selskap. Den siste gjenværende var i drift så sent som i 1941 da den ble brukt under evakuering fra Ny-Guinea
Fire 618 Ten ble levert direkte til britiske kunder, to til Imperial Airways i og ble chartered til Iraq Petroleum Transport Company før de returnerte til England i 1933. En ble solgt til Midland & Scottish Air Ferries og en til Indian State Airways for bruk av Viceroy of India. I alt var det et tyvetalls kunder i de tidligere britiske kolonier som anskaffet flyet.