Bruno Torpigliani | |||
---|---|---|---|
Født | 15. apr. 1915 Asciano | ||
Død | 3. mai 1995 (80 år) | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1937–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Italia (1946–1995) Kongedømmet Italia (1915–1946) |
Bruno Torpigliani (født 15. april 1915 i Montecontieri nær Asciano i Toscana i Italia, død 2. mai 1995 i Asciano) var en italiensk prelat og erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati. Han var apostolisk nuntius i en rekke land, blant dem i 17 år i Filippinene.
Bruno Torpigliani var sønn av Francesco Torpigliani og Laura Landi.
Han ble presteviet for bispedømmet Arezzo den 24. oktober 1937. Han var sjelesørger i hjembyen og underviste ved Marconi tekniske institutt i Asciano.[1]
Han begynte ved Det pavelige diplomatakademi i 1944,[2] og tok doktorgrader i teologi og i kirkerett.[3]
I Den hellige stols diplomati fra 1946 var han først ved Statssekretariatet, og så postert til Colombia fra 1948 til 1951, ett år i Peru, tilbake til Statssekretariatet 1952 til 1960, og så i London fra 1960 til 1964.[1]
Den 1. september 1964 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titularerkebiskop av Malliana og apostolisk nuntius til El Salvador og Guatemala.[4] Han ble bispeviet den 25. oktober 1964 av kardinal Amleto Cicognani. De medkonsekreernde biskoper var kardinal Antonio Samorè og biskop Telesforo Giovanni Cioli. Han deltok i denne perioden på annet Vatikankonsil fra september til november 1964, og fra september til desember 1965.
Den 3. august 1968 utnevnte pave Paul VI ham til apostolisk nuntius til Zaire.[5]
Den 6. juni 1973 utnevnte pave Paul ham til apostolisk nuntius til Filippinene.[6] Til tider syntes han å støtte Ferdinand Marcos' regime og pleie personlige vennskap med presidenten og hans hustru Imelda, og kom dermed på kant med et voksende antall filippinske biskoper.[7]
Han trakk seg tilbake i april 1990 da han fylte 75 år. Da hadde han virket ved nuntiaturet i Manila i 17 år. Hans etterfølger der, erkebiskop Gian Vincenzo Moreni, ble utnevnt 8. september 1990.
Han døde i Asciano den 3. mai 1995.[3][8]
Hans episkopalgenealogi er: