Carl von Alten | |||
---|---|---|---|
Født | 21. okt. 1764 Hannover | ||
Død | 20. apr. 1840[1] (75 år) Bolzano | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
Søsken | Adolf Viktor Christian Jobst von Alten | ||
Nasjonalitet | Hannover (stat) | ||
Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Storkorsridder av Order of the Bath Ridder av 3. klasse av Den militære Wilhelmsordenen (1815)[2] | ||
Carl von Alten, senere greve von Alten (født 20. oktober 1764, død 20. april 1840) var en hannoversk-britisk general og statsmann. Han var den eneste hannoverske offiseren som i koalisjonskrigene ledet en britisk legion, og ikke kun kongens tyske legion (King's German Legion).
Alten var fra 1783 offiser i den hannoverske armé og trådte 1803 inn i den tyske legionen i England (det tyske fyrstedømmet Hannover og Storbritannia var i personalunion). Han deltok under Napoleonskrigene i slagene ved Hannover (1805), ved København (1807), i Sverige og på Pyreneehalvøya. I 1812 overdro hertug Wellington ham kommandoen over den engelske lette divisjonen.
I slaget ved Waterloo i Belgia (1815) kommanderte han 3. divisjon, og hans soldater forsvarte engelskmennenes hovedhøyde mot Napoleons hovedstyrke. Alten måtte vente på «at det ble natt eller prøysserne kom». Slaget var på det tidspunktet egentlig tapt, men så dukket engelskmennenes prøyssiske allierte opp.
Carl von Alten ble under slaget sterkt skadet. For sine tjenester ble han forfremmet til general og gitt en grevetittel.
Da kongeriket Hannovers armé ble gjenopprettet ble han feltmarskalk. Fra 1832 var han Hannovers krigsminister og ble i 1833 utenriksminister, generalinspektør for arméen og president for krigsretten.
Familien von Alten lever stadig i Hannover og omegn. Familiens gamle hovedsete på Lindener Berg er nå park. Det står et minnesmerke over Carl von Alten ved siden av den store minnesøylen på Waterloo-Platz i sentrum av Hannover.