Cimberis | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cimberis Des Gozis, 1882 | |||
Populærnavn | |||
furublomstsnutebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 9, én i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, de fleste på hannkongler av bartrær | ||
Utbredelse: | holarktisk | ||
Inndelt i | |||
Cimberis er en slekt av snutebiller. De er regnet som de mest primitive i snutebille-gruppen (Curculionoidea). Både larver og voksne lever av pollen, de aller fleste artene på hannkongler av bartrær. Det finnes to arter i Norge.[1]
Små (2 – 5 mm), avlange biller, mørke på farge. Oversiden er kledt med fine, utstående hår. Hodet er trukket frem til en mer eller mindre lang snute som ofte er noe utvidet mot spissen. Antennene er 11-leddete, perlekjedeformede, litt tykkere mot spissen, ikke knebøyde. De sitter festet på snuten, nær spissen. Fasettøynene er temmelig store, runde og utstående. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, markert smalere enn dekkvingene, sett ovenfra avrundet. Dekkvingene er parallellsidige, med markerte «skuldre», tett og kraftig punkterte, men uten tydelige punktrekker. Beina er middels lange, slanke, føttene er fire-leddete med det tredje leddet dypt delt i to fliker.
Av de 22 slektene de nålevende nemonychidene deles inn i, lever alle bortsett fra to på hannkongler (hannblomster) av ulike slags nakenfrøete planter (hovedsakelig bartrær), der de spiser pollen. Artene i denne gruppen lever på furu-slekten (Pinus). Alle de nakenfrøete plantene er såkalt primitive plantegrupper som har eksistert lenge og det er sannsynlig at de mange fossile artene hadde et lignende levevis. De utvokste larvene kryper ut av hannkonglen, faller til bakken, graver seg ned og forvandler seg til en puppe. Puppestadiet kan vare opptil 2 år.
Cimberis attelaboides: [2].