Doina Cornea | |||
---|---|---|---|
Født | 30. mai 1929[1][2] Brașov | ||
Død | 4. mai 2018[3][2] (88 år) Cluj-Napoca[4] | ||
Beskjeftigelse | Universitetslærer, menneskerettsaktivist, skribent, oversetter, dissident | ||
Utdannet ved | Babeș-Bolyai-universitetet (1948–) | ||
Nasjonalitet | Romania | ||
Utmerkelser | Professor Thorolf Raftos Minnepris (1989) Storkors av Stjerneordenen (2000) Kommandør av Æreslegionen (2009) Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (1989) Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1991)[5] |
Doina Cornea (uttales IPA: dojna ˈkorne̯a; født 30. mai 1929 i Brașov i Romania, død 4. mai 2018 i Cluj[6]) var en rumensk menneskerettighetsaktivist.
Hun var en fremtredende dissident under kommunistdiktaturet til Nicolae Ceaușescu. For sitt modige arbeid ble hun tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris i 1989.
Doina Corneas mor var bondekvinne og faren var offentlig ansatt.[7]
I 1980 stod hun bak sin første samizdat-publikasjon: Încercarea Labirintului («Labyrintprøven»), av Mircea Eliade, oversatt av henne fra fransk; så fulgte fire andre samizdatoversettelser.[8]
Enda mer aktiv ble hun fra 1982, da hun jobbet som vitenskapelig assistent ved Babeș-Bolyai-universitetet.[9] Hun sendte et brev til Radio Free Europe, hvor hun uttrykte sin bekymring for utvilkingen i Romania, et brev som var ment å bli lest opp uten å nevne hennes navn, men ved en misforståelse ble navnet hennes nevnt.[10] Ett år senere ble hun avskjediget fra jobben.[11] Til tross for at hun ble arrestert av det rumenske sikkerhetspolitiet i 1983, og avhørt, slått og truet med døden, fortsatte hun sin aktivisme i ytterligere seks år. Hun bidro til sammen med 31 tekster og protester til ovenfornevnte radiokanal.[10]
I 1984 fikk hun lov til å reise på besøk til sin datter i Frankrike, muligens fordi de rumenske myndighetene håpet at hun skulle hoppe av og på denne måten bli kvitt henne.[7]
Da Raftoprisutdelingen skulle finne sted, satt hun i husarrest i Cluj, med sikkerhetspolitiet utenfor døren. Hennes datter, som bodde i Paris, reiste til Bergen og mottok prisen på vegne av sin mor.
Sammen med sin sønn, Leontin Horațiu Iuhas, offentliggjorde Cornea til sammen 160 antikommunistiske manifester.[12] De ble begge arrestert og holdt i varetekt i fem uker i 1987.[13] Senere ble Cornea tett overvåket og trakassert i to år.[14]
Etter at hun ble løslatt, fortsatte Cornea å tale mot det kommunistiske regimet. Etter at det kommunistiske regimet ble styrtet, var hun med på å stifte Forumul Democrat Antitotalitar din România («Romanias demokratiske antitotalitære forum») - det første forsøket på å samle den demokratiske opposisjonen til det postkommunistiske styret. Organisasjonen ble senere til Convenția Democrată Română («Romanias demokratiske konvensjon»). Cornea var også med på å stifte Grupul pentru Dialog Social («Gruppen for mellommenneskelig meningsutveksling»), samt Alianța Civică («Borgeralliansen») og Fundația Culturală Memoria («Kulturminnestiftelsen»).[15]
I 2008 ble hun rammet av hjerneslag.[16]
I 2013 ble hun utnevnt til æresborger av Cluj-fylket.[17]
Hun døde den 4. mai 2018 i Cluj etter en lang sykdom.[18]