Duncan Sandys | |||
---|---|---|---|
Født | 24. jan. 1908[1][2][3] London | ||
Død | 26. nov. 1987[1][2][3] (79 år) London | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Eton College Magdalen College West Downs School | ||
Ektefelle | Diana Churchill (1935–)[4][5] Marie-Claire Schmitt (1962–)[4][5] | ||
Far | George Sandys (politician)[4] | ||
Mor | Mildred Helen Cameron[4] | ||
Barn | Laura Sandys[4] Julian George Winston Sandys[4][6] Edwina Sandys[4][6] Celia Mary Sandys[4][6] | ||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Deutscher Preis für Denkmalschutz (1978) | ||
Storbritannias forsvarsminister | |||
1957–1959 | |||
Forgjenger | Antony Head | ||
Etterfølger | Harold Watkinson | ||
Duncan Edwin Sandys, baron Duncan-Sandys (født 24. januar 1908 i Manor House ved Sandford Orcas i Dorset, død 26. november 1987) var en britisk politiker og statsråd i flere konservative regjeringer. Han grunnla Europabevegelsen i Storbritannia. Han var svigersønn av Winston Churchill.
Sandys var sønn av George Sandys, et konservativt medlem av House of Commons (1910-18). Morenvar Mildred Helen Cameron[7]. Sandys' parents foreldre ble skilt i januar 1921 da han var tolv år gammel.[8][9] Moren giftet seg på nytt i oktober samme år, med Frederick Hamilton Lister, og ble Mildred Helen Lister.[10][11]
Han ble sendt til kostskoleutdannelse på Eton College og studerte deretter ved Magdalen College ved University of Oxford.
Sandys påbegynte sin karriere som diplomat i 1930. Han virket ved den britiske ambassade i Berlin.
I 1935 giftet han sig med Winston Churchills datter Diana, som da var nettopp var fraskilt fra baron John Milner Bailey. Sandys ekteskap med Diana resulterte i tre barn – blant dem skulptøren Edwina Sandys – og varte frem til skilsmisse i 1960.
Under andre verdenskrig kjempet han med de britiske ekspedisjonsenheter mot de tyske innvaderende styrker i Norge og ble da såret; resten av livet med gåproblemer. Hans svigerfar gav ham derfor i 1941 et regjeringsembede som finansstatssekretær i War Office.[trenger referanse]
Sandys ble i 1943 bemyndiget å lede et prosjekt som gikk ut på å rydde unna eller minimere skadene fra tyske rakettvåpen.[trenger referanse] Ved Peenemünde lå det i perioden 1937–1943 to rakettforskningsanlegg: Heeresversuchsanstalt eller «Peenemünde-Ost» som utviklet V-2, den andre var «Erprobungsstelle der Luftwaffe Peenemünde-West» som utviklet V-1, en aerodynamisk robot. Sandys klarte å få gjennomslag for bombinger av Peenemünde i 1943, og til å sørge for et kraftig utbygd luftvernsforsvar langs den engelske sørkysten med oppgaven å uskadeliggjøre V-1-raketter.[trenger referanse]
Etter andre verdenskrig innehadde Sandys årene 1951–64 en rekke ministerposter i konservativw regjeringer. Han hadde blant annet ansvaret for avviklingen av et betydeli antall britiske kolonier.[trenger referanse]
1969-1984 var Duncan Sandys president i Europa Nostra og virket aktivt for bygningsvern og deh europeiske kulturarvs bevaring.
Sandys var medlem av Order of the Companions of Honour og av Det kongelige råd.