Erik Pløen | |||
---|---|---|---|
Født | 10. feb. 1925[1][2] | ||
Død | 10. okt. 2004[1] (79 år) | ||
Beskjeftigelse | Keramiker | ||
Ektefelle | Anne-Grete Pløen (1951–1971)[3] Ingvil Havrevold (1976–)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Strømbråten kapell[1] | ||
Utmerkelser | Lunningprisen (1961) | ||
Erik Pløen (født 10. februar 1925, død 10. oktober 2004) var en norsk keramiker født på Gran på Hadeland.
Han startet som læregutt i 1942 hos Schneider og Knutzen på Slemdal i Oslo. Etter krigen reiste han blant annet til Royal Copenhagen i København og University of Chicago.
Pløen fikk sitt eget verksted i Asker i 1946. Senere flyttet han til Stange (1948 – 1957). Etter en tid på Ljan, der han som den første i landet fikk installert gassovn for brenning av keramikk (1964), flyttet han til Son i Vestby, der han ble og arbeidet resten av livet.
Han utarbeidet etterhvert en personlig stil, der godstykkelse, glasur og tekstur sammen gjorde arbeidet til et personlig uttrykk.