Francesco Mancini studerte i Napolis Conservatorio di Maria della Pietà dei Turchini og underviste etter avsluttet studium på samme sted i åtte år og ble tilslutt rektor.
Selv om han er relativ ukjent i dag, var han på sin tid like berømt som Alessandro Scarlatti og forsynte det umettelige napolitanske markedet og hele Europa med 30 sceneverk, en rekke oratorier og kirkelig vokalmusikk. Fløytesonatene er sannsynligvis hans mest kjente verk. Disse nevnes ofte som viktige senbarokke verk. Mancini forsøkte gjentatte ganger å fortrenge Scarlatti fra posten som første kapellmester ved det napolitanske hoffet, men måtte vente til hans død i 1725 før han fikk den etterlengtede stillingen. Da Mancinis helse sviktet i 1735, overtok Domenico Sarro pliktene hans som hoffkapellmester og etter Mancinis død også tittelen.
Mancini var hele livet knyttet til fødebyen Napoli og musikken hans er trygt forankret i den napolitanske tradisjonen.
Alessandro il grande in Sidone (dramma per musica, libretto di Aurelio Aureli, 1706, Napoli)
Turno Aricino (dramma per musica, libretto di Silvio Stampiglia e Filippo Falconi, 1708, Napoli)
Artaserse (dramma per musica, libretto di G. Papis, 1708, Napoli)
L'Engelberta, o sia La forza dell'innocenza (3° atto e parte del 2° atto) (dramma per musica, libretto di Apostolo Zeno e Pietro Pariati, 1709, Napoli; in collaborazione con Antonio Orefice)
L'Idaspe fedele (opera, libretto di Giovanni Pietro Candi, 1710, London)
Mario fuggitivo (dramma per musica, libretto di Silvio Stampiglia, 1710, Napoli)
La Semele (favola per musica, libretto di Nicolò Giuvo, 1711)
Selim re d'Ormuz (dramma per musica, libretto di Giovanni Domenico Pioli, 1712, Napoli)
Agrippina (16 arie) (dramma per musica, libretto di Vincenzo Grimani, 1713, Napoli; Bearbeidelse av Agrippina av Georg Friedrich Händel)
Artaserse re d Persia (14 Arien) (dramma per musica, libretto di Francesco Silvani, 1713, Napoli; Bearbeidelse av Il tradimento traditor di se stesso av Antonio Lotti)
Il gran Mogol (dramma per musica, libretto di Domenico Lalli e Angiolino Birini, 1713, Napoli)
Il Vincislao (dramma per musica, libretto di Apostolo Zeno, 1714, Napoli)
Alessandro Severo (dramma per musica, libretto di Apostolo Zeno, 1718, Roma)
La fortezza in cimento (melodramma, libretto di Francesco Silvani, 1721, Napoli)
Il Trajano (dramma per musica, librett di Giovanni Biavi, 1723, Napoli)
Colombina e Pernicone (intermezzo per l'opera precedente)
L'Oronta (dramma per musica, libretto di Claudio Nicola Stampa, 1728, Napoli)
Il Cavalier Bardone e Mergellina (intermezzo per l'opera precedente, libretto di A. Belmuro)
Il ritorno del figlio con l'abito più approvato (varie arie) (pasticcio, 1730, Praha)
Alessandro nell'Indie (dramma per musica, libretto di Pietro Metastasio, 1732, Napoli)
La Levantina (Eurilla e Don Corbolone) (intermezzo per l'opera precedente, 1732, Napoli)
Don Aspremo (13 arie) (commedia, libretto di Domenico Carcajus, 1733, Napoli)