Gammelvedblomsterfluer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lejota Rondani, 1857 | |||
Populærnavn | |||
gammelvedblomsterfluer | |||
Hører til | |||
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 8, 2 i Europa, 1 i Norge | ||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone, Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Gammelvedblomsterfluer (slekten Lejota) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. åtte kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog.
Middelsstore (8–10 mm), svarte blomsterfluer. De kan kjennes på at antennene sitter på et fremspring i pannen kombinert med at kroppen er helt svart. De kan ligne på de ikke nært beslektede slektene Cheilosia, Chrysosyrphus og Melanogaster, men ansiktet er annerledes. Hodet er ganske stort, fasettøynene er nakne og skilte i pannen hos begge kjønn. Antennene sitter festet på et ganske langt, hylleaktig fremspring i pannen. De er middels lange, det tredje leddet rundt. Ansiktet er noe innbuktet under antennefestet, ellers flatt, kraftig bestøvet. Thorax er litt lengre enn bred, matt svart, sparsomt kledt med korte hår. Bakkroppen er bredt oval, farget som thorax. Beina er slanke og for det meste svarte, den innerste delen av leggene gjerne gul. Vingene er glassklare med lysbrunt vingemerke.
Larvene utvikler seg trolig i morken ved av løvtrær, eller under barken på døde trær. De voksne fluene ser man helst i nærheten av døde trær, som de kan sole seg på eller sverme rundt. Den nordiske arten er trolig knyttet til døde osper. De skal også besøke blomstene av soleier, men er ikke hyppige blomsterbesøkere. Den nordiske arten flyr i mai-juli.
Slekten forekommer i den palearktiske sone og i Nord-Amerika.
Fluer (Brachycera)