Gasteruptiidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Gasteruptiidae | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Overfamilie | Evanioidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 500 beskrevne, 30 i Europa, 5? i Norge | ||
Habitat: | åpne områder | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
Evaniidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Det er kjent rundt 500 arter fordelt på tre slekter, men det er trolig at det finnes 1500 – 2000 arter. Det er funnet 30 arter i Europa, alle i slekten Gasteruption, og vi har sannsynligvis ca. fem arter i Norge, men bare to er påvist.
Små til middelsstore, vanligvis mørke snylteveps. De hører til gruppen Evanioidea som kjennetegnes ved at bakkroppen (gaster) er festet høyt oppe på propodeum (som egentlig er første bakkroppsledd, men ser ut som en del av thorax). Antennene er lange og trådformede. Hodet er middelsstort og rundt og sitter på en tynn "hals". Munndelene er nokså forlengede, ideelle for å suge nektar fra blomster. Bakbeina er lange og kraftige med kølleformede legger (tibiae). Hunnen har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppen.
De er parasitoider, som utvikler seg på ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Gasteruptiidene snylter på solitære bier, gravevepser og andre vepser som har larvene sine i tunneler i bakken. Hunnene legger egg i larveceller der verten før har lagt et egg. Den bruker sitt lange eggleggingsrør til å nå ned til eggkammeret. Det er vanlig at parasittlarven spiser opp egget eller den nyklekte larven til verten, og deretter lever resten av larvetiden på matlageret som bien eller vepsen hadde lagret for sin egen larve. De voksne vepsene besøker gjerne blomster for å drikke nektar, trolig også for å spise pollen. Man finner dem særlig på blomster av skjermplanter (Apiaceae).