Georg Reiss | |||
---|---|---|---|
Født | 12. aug. 1861[1] | ||
Død | 25. jan. 1914[1] (52 år) | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, jurist | ||
Barn | Thorleif Reiss Elisabeth Reiss | ||
Nasjonalitet | Norge |
Georg Michael Dødelein Reiss (født 12. august 1861 i Kristiania, død 25. januar 1914) var en norsk jurist, komponist og musikkforsker som i 1913 ble den første som disputerte til norsk doktorgrad over et musikkteoretisk emne.[2]
Reiss var utdannet jurist, med en cand. jur.) fra 1886, og arbeidet som sekretær i Kirkedepartementet fra 1899. Han var elev av Ludvig Mathias Lindeman, Otto Winther-Hjelm og Christian Cappelen. Senere studerte han også ved høyskolen i Berlin. Han var organist ved Petrus kirke (fra 1962 kalt Sofienberg kirke) i Kristiania 1893–1914, musikkanmelder i Dagbladet 1893–96, i Nordisk Musikrevue 1903–06 og fra 1904 i Verdens Gang.
Selv skrev han en kirkekantate i 1902, og andre komposisjoner for sang og korverker, blant annet et åttestemmig kyrie.
Med understøttelse av Nansenfondet og som statsstipendiat fra 1908 studerte Reiss særlig neumeskrift, paleografi og middelalderlig musikkteori, offentliggjorde håndskrifter fra Riksarkivet, bearbeidet to sekvenser for St. Olav og disputerte til dr. philos.-graden i 1913 på avhandlingen «Musikken ved den middelalderlige Olavsdyrkelse i Norden» som ble Norges første doktorgrad i musikkhistorie.
Georg var sønn av Hans Peter Reiss (1824–1908) og Petronelle Cornelia Hansen (1832–79). Faren var musikklærer. Selv ble Georg gift i 1893 i svenske Vänersborg med kjøpmannsdattera Elisabeth Dymling (1861–1920). De var foreldre til skuespilleren Thorleif (1898–1988) og Elisabeth Reiss (1902–70) som også trakterte pianoet.