Giuseppe Albani | |||
---|---|---|---|
Født | 13. sep. 1750[1] Roma | ||
Død | 3. des. 1834[1] (84 år) Pesaro | ||
Beskjeftigelse | Bibliotekar, diplomat, katolsk prest, katolsk biskop | ||
Embete |
| ||
Far | Orazio Albani, II principe di Soriano nel Cimino | ||
Utmerkelser | Storkors av Den nederlandske løves orden (1829)[2] | ||
Våpenskjold | |||
Giuseppe Albani (født 13. september 1750 i Roma i Italia, død 3. desember 1834 i Pesaro) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie.
Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII, med Santa Maria in Via Lata som titulus.
Under den franske okkupasjon av Roma tok han tilflukt i Wien 1808–1814. Han ble prefekt for Kongregasjonen for biskoper og regularklerikere i 1817.
Han deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII, konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Han kom fra en italiensk familie som nedstammet fra innvandrere fra Albania på 1400-tallet. Andre kardinaler i slekten var Gian Girolamo Albani (kreert 1570), Gianfrancesco Albani (1690 – ble pave Klemens XI i 1700), Annibale Albani (1711), Alessandro Albani (1721), Gian Francesco Albani (1747).