Green Carnation

Green Carnation
Green Carnation på Quart-festivalen 2006
OpphavKristiansand i Norge
Periode1990 - i dag
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv metal
Progressiv rock
Gothic metal
Aktive år1990
PlateselskapSublife Productions
Nettstedwww.greencarnation.no
Medlemmer
Terje Vik Schei
Tidligere medlemmer
Kjetil Nordhus
Stein Roger Sordal
Tommy Jacksonville
Michael Krumins
Kenneth Silden
Christian «X» Botteri
Christopher «CM» Botteri
Anders Kobro
Bjørn Harstad
Richart Olsen - Vokal

Green Carnation er et gothpreget progressiv metal/rock-band fra Kristiansand, Norge. Gruppen ble raskt oppløst, men gjenforentes ni år senere da de skrev og utga deres første studioalbum. Etter opprettelsen i 1990 har gruppen skrevet musikk som innenfor sjangrene progressiv rock, metall og kunstrock.

Opprettelsen og begynnelsen (1990–2001)

[rediger | rediger kilde]

Green Carnation ble opprettet av tidligere Emperor-bassist Terje Vik Schei som kaller seg «Tchort». Gruppen ble etter hvert oppløst og de gjenværende medlemmene opprettet bandet In The Woods..., et avant-garde/black metal band.[1]

Green Carnations første album, Journey to the End of the Night, et folk-inspirert doom metal-album, ble ikke sluppet før 1999. To år senere slapp gruppen sitt neste album, Light of Day, Day of Darkness. Albumet består av en 60 minutter lang sang med samme navn. Albumet er vel ansett og sangen er en av de lengste innen heavy metal.[trenger referanse]

Sjangerskifte og en ny identitet (2001–2006)

[rediger | rediger kilde]

I 2003 slapp gruppen et nytt album, A Blessing in Disguise. Albumet tok bandet inn i et nytt musikalsk terreng med sin blanding av progressiv metal/rock og anelser av gotisk metal og hard rock.[trenger referanse]

To år senere fulgte bandet opp med albumet The Quiet Offspring, publisert av The End Records. Dette albumet hadde en enda sterkere hard rock-tone og ble ansett[av hvem?] som deres mest kommersielle album. Senere samme år slapp bandet EP-en The Burden is Mine... Alone. Dette var første gang bassisten/gitaristen Stein Roger Sordal hadde rollen som førstevokalist. Sangen som deler navn med EP-en er skrevet og fremført av ham selv. På denne EP-en var også første gang trommeslager Tommy Jacksonville skrev låten og teksten til Transparent Me. EP-en skulle også bli en indikator på hva bandet skulle foreta seg med det neste albumet deres.[trenger referanse]

Tidlig i 2006 slapp Green Carnation sitt femte album, The Acoustic Verses. Dette albumet tok bandet i et annerledes musikalsk terreng nok en gang. Hele albumet er fremført med akustiske instrumenter, noe som gir albumet en mykere, varmere stil enn det tyngre, mørkere og mer progressive bandet har laget tidligere. På dette albumet bidro Sordal, Jacksonville og Krumins som låtskrivere og tekstforfattere.[trenger referanse]

Nåtiden, splittelsen og fremtiden (2007 og fremover)

[rediger | rediger kilde]

Ifølge bandets leder Tchort skulle deres neste album til å bli del to av «The Chronicles of Doom»-trilogien som begynte med Light Of Day, Day of Darkness. Albumets planlagte tittel var The Rise and Fall of Mankind.[trenger referanse]

18. oktober 2007 kunngjorde Terje Vik Schei at de andre medlemmene av Green Carnation hadde fått sparken. I et intervju med avisa Fædrelandsvennen uttalte Tchort om det fremtidige albumet The Rise and Fall of Mankind: «Det [slippes] ikke i år, nei. De prosjektene jeg planlegger er så store at det vil ta litt tid å gjennomføre dem.»[2]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • Alive and Well... In Krakow (2004)
  • A Night Under the Dam (2007)

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Nåværende

[rediger | rediger kilde]

Tidligere

[rediger | rediger kilde]

Midlertidige musikere

[rediger | rediger kilde]
  • Jan Kenneth «Transit» Transeth − Piano, vokal
  • Geir Solli
  • Synne «Soprana» Larsen – Vokal

Gjestemusikere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «GREEN CARNATION». Progarchives.com (på engelsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  2. ^ «Green Carnation-sjefen sparket bandet». Fædrelandsvennen. 17. august 2007. Besøkt 25. januar 2019. 
  3. ^ «The Burden Is Mine...Alone». www.nb.no. Besøkt 2. april 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]